Hissig veps flyttet inn i ytterboden
Mens Karin Karlsen var bortreist, fikk hun levert røykalaks og nye beboere i ytterboden. Det tok fem dagers innsats og mye innsektsspray før hun tok siste stikk og fikk smake på laksen.
I ytterboden fant hun ut at huset hadde et tosifret nye, men ikke så snille eller ønskede beboere. De hadde funndet seg til rette i scooterdressen, det vil si buksa.
– Jeg gikk inn i boden for å finne noe i fryseren, og da begynte det å svirre masse veps rundt hodet på meg. Da skjønte jeg ganske fort at her er det et bol en plass, men hvor? Jeg turte ikke å utfordre skjebnen, så jeg rygget sakte, men sikkert ut, uten noen brå bevegelser, ler hun.
Bol i buksa
Da var det bare å finne fram insektssprayen, og begi seg ut på oppgaven.
– Jeg begynte å spraye i boden, og da ble vepsen ganske småsur.
Da var det bare å komme seg ut i full fart uten at man ble stukket, forteller Karin.
Dagen etter hadde hun et håp om at det bare var å hente ut bolet, men så lett skulle det ikke vaere.
– Da jeg gikk inn var det fortsatt masse veps, men denne gangen søkte de ned mot gulvet, hvor jeg hadde scooterbuksa liggende. Så jeg sprayet litt mer, men de ble hissige igjen. Da var det bare å komme seg ut på ny og la det stå i noen dager i håp om at det skulle vaere i orden, forteller hun lattermildt.
Fant dronninga
På tredje forsøket gikk endelig ting litt bedre, dronninga ble lokalisert og gasset før buksa ble tatt ut. Det var aldri noe spørsmål om vepsebolet skulle etterlates til noen andre, i fryseren lå det nemlig en gave hun måtte takke for.
– Jeg var bortreist og hadde fått levert røykalaks fra venner som sønnen la i fryseren. Den skulle jeg pakke opp og se på, men det gikk noen dager før jeg fikk sagt takk for gaven, ler hun.
Etter tre turer i boden med innsektsspray, og fem dager med innsats kunne, Karin endelig smake på laksen.
– Den var helt nydelig
Høyeste bud
I etterkant skrev hun et Facebook-innlegg om opplevelsen, og tilbydde seg å selge buksa til høyeste bud. Ikke overraskende, det var ganske nøyaktig ingen som var interessert.
– Merkelig nok, det ingen som ville ha den, ler hun, og fortsetter;
– Jeg har jo til og med vaert villig til å gi den bort med alt innhold, det kunne ha blitt spennende å ta den på. Det er enda masse uklekket veps i buksa, det kunne ha blitt en spenning som bokstavelig talt er til å ta og føle på.
Heldigvis er buksa både gammel og slitt, så den vil gå til Vefas ganske snart.
– Det er ikke et stort offer å sende den til Vefas, men om noen er interessert er det bare å komme å hente, avslutter hun lattermildt.