Mangler tiltak til Altaelva
Laksefellene som trolig har hatt en effekt på pukkellaksen i småelver fungerer ikke i de større elvene, som Altaelva. Konsekvensene kan bli store, frykter fiskeforvalteren.
Gjennom sommeren har det blitt meldt om enorme mengder pukkellaks i elver over hele Finnmark og store deler av Troms. Til sammen er anslagsvis 70.000 pukkellaks tatt hittil, størsteparten i Øst-finnmark.
– Vi har sett en svaert stor økning siden 2019. Vi har flere elver som vi med rimelig stor sikkerhet kan si har hatt en tidobling. I andre elver ser det ut til at det har vaert en mindre økning – nedi to-tre ganger det vi så i 2019, sier Eirik Frøiland.
Han er fiskeforvalter hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og jobber på flere fronter med pukkellaksspørsmålet. Tallene han refererer til er foreløpige, fasit vil man ha utover høsten.
– Vi gjør mye for å hente inn informasjon. Blant annet har vi gitt oppdrag til Naturtjenester i Nord AS, som skal snorkle og telle fisk i 30-40 elver.
Roser lag og foreninger
Frøiland forteller at det er lagt ned en imponerende innsats fra en rekke grunneierlag og lokale jegerog fiskerforeninger, for å stå imot pukkellaksinvasjonen. Det fiskes med not, man går manngard med garn og krøker pukkellaksen med harpun og annet fiskeutstyr.
– Jeg har snakket med så å si alle foreningene i Varanger, det mest belastede området. De sier at de er villige til å fortsette dugnaden, de har ikke gitt opp. Men de trenger mer hjelp.
Innsatsen er uvurderlig.
– Staten har ingen mannskaper som kan gå inn og gjøre noen forskjell i denne sammenhengen. Skal det skje noe, så må det komme gjennom tilskudd, for eksempel til fiskefeller og annet utstyr. Så er man avhengig av frivillig innsats for å ta jobben ute i elvene. Grunneierlagene og jeger- og fiskerforeningene fortjener stor ros for innsatsen som er gjort i år. Vi er helt avhengige av innsatsen disse lagene og foreningene gjør, sier han.
Feller
Det mest effektive tiltaket ser ut til å ha vaert fiskefeller, som «sperrer av» elva helt nede mot munningen. Ønsket fisk som går inn i fiskefella løftes forbi og slippes videre opp i elva, pukkellaks tas på land.
Foreløpige resultater tyder på at elvene der man satte inn fiskefeller i 2019, har hatt mindre økning enn de uten slike feller. Frøiland tør ikke konkludere, men sier funnene er interessante. Skulle det vise seg å vaere en årsakssammenheng er det godt nytt – for de minste elvene.
– Erfaringer vi har gjort så langt, er at dette er eneste måten vi kan holde elvene frie for pukkellaks. Det er en kjempestor jobb, men det lar seg gjøre – bortsett fra i de største og de dypeste elvene.
Mangler tiltak
Når det gjelder de store elvene, ikke minst Altaelva og Tanaelva, kan ikke disse fellene brukes på samme måte. Her har man foreløpig ingen metoder for å hindre oppgang av pukkellaks.
– Alternativet med garn og not er mye langt mer arbeidskrevende og gir ikke like stor effekt. Da er pukkellaksen allerede kommet opp i elva, hvor den gyter. Vi vet at en god del fisk som kommer helt på tampen begynner gytinga rett etter at de er kommet opp i elva. Så kan vi ikke ta laksen før den går opp, hjelper det lite.
– I flere elver er det også vanskelige forhold for å fiske med garn og not. Vår klare anbefaling er fiskefeller – oppgangsfeller – så langt nedi elva som mulig.
– Hva kan man gjøre for å hindre pukkellaksen i de større elvene?
– Det er et godt spørsmål. Vi har vaert i dialog med ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap, red. anm) tidligere i år. De var på leting etter tiltak da de ble klare over hvilke store mengder som var på vei. Men jeg tror de landet på at garn var den metoden de hadde tilgjengelig i år, sier Frøiland.
– Men med denne metoden vil det alltid vaere noen hundre eller tusen laks som kommer seg forbi. Slipper laksen først opp i elva så er det en kjempeutfordring å få de ut. Per nå har vi ikke noen gode svar for blant annet Altaelva og Tanaelva, sier fiskeforvalteren.
Frøiland vil samtidig ikke si at det er umulig å få bukt med pukkellaksen også i de større elvene.
– De fellene som brukes i år i de mindre elvene kan ikke brukes i en så stor elv som Altaelva. Men stilles det nok penger til rådighet vil det antakelig la seg gjøre å stoppe oppgangen også i Altaelva. Tanaelva er en enda større utfordring, men vi vet at Tanaelva ble sperret fullstendig av i 2003 i et forsøk på å stoppe rømt oppdrettslaks. Ingenting er umulig, sier han og legger til:
– Nok penger og ingeniørkunst er nok det som skal til.
100-200 millioner
– Er Staten der at man bidrar nok med midler til dette?
– Det er gitt tilskudd til en rekke foreninger, som i ulik grad har fått dekket sitt behov. Staten har absolutt bidratt, men skal vi gjøre det som står i forslaget til nasjonal handlingsplan mot pukkellaksen, da krever det større tilskudd.
– Hvor mye penger mangler?
– Det vil variere, ut fra hvilke tiltak man tenker seg. Ei «hjemmelaget» fiskefelle kan koste et par hundre tusen, skal du ha en profesjonelt bygget felle vil det koste rundt en million. Tenker du å gjøre dette i alle elver hvor pukkellaksen er, så snakker vi 100-200 millioner kroner. Per nå foreslår man at det gjøres tiltak i 15 elver i Øst-finnmark. Så kan man spørre seg om dette er nok.
Mens man så en kraftig økning i pukkellaksbestanden fra 2019 til 2021, spør flere seg hvordan 2023 blir seende ut. Frøiland har ikke noe godt svar på dette.
– Det er alltid stor usikkerhet med hensyn til suksessen til en laksegenerasjon. Tross et godt smolt-år for atlanterhavslaksen som kom inn i år, var det sørgelig lite laks som vandret inn. Og det er ikke sikkert at pukkellaksen som gytes nå har suksess på sin ferd ut i havet i 2022. Men vi må ta høyde for at vi får en ytterligere økning i 2023, og at den kan bli stor. Pukkellaksen drar rett ut i havet som liten smolt og har ikke begrensningen knyttet til revir i elva. Derfor kan den bli så tallrik. Og når vi ser hvor mange småelver der det har gått over 10.000 fisk, så kan man bare tenke seg hvor store mengder det er mulig å produsere i Alta og Tana. Vi tror ikke dette er toppen, det vil bare fortsette.