Fra vondt til verre

Dødsfallet til Kristin Jonas i mai 2019 skyldtes skjebnesvanger feilbehandling ved Hammerfest sykehus. Det er en krevende situasjon for absolutt alle, men skal en tillitsbrist repareres, er det påkrevd at absolutt alle steiner snus.

Det går fra vondt til verre hvis ikke familie og pårørende får de svarene som etterspørres – inkludert en påtalemessig ansvarliggjøring som kan forhindre at slike uhell skjer på nytt. Det ligger en trøst i at dødsfallet tas på alvor av absolutt alle instanser.

Da blir det stein til byrden når saken anses som foreldet etter to år, spesielt når Riksadvokaten mener det er grunnlag for videre etterforskning. Da gjensto det fortsatt romslig tid for å prioritere saken, men vi konstaterer at det hele har rent ut i sanden, uten at saken er avsluttet og at familien får de svarene de ber om. Vi har full forståelse for at familien er skuffet over henleggelsen. Det er ganske så opprørende at man ikke har klart å prioritere saken, i lys av både alvoret i saken og det faktum at familien selv har vaert ekstremt tydelig på hvor viktig både svarene og ansvaret er.

I en tid full av sorg og sjokk over et uventet og uforklarlig dødsfall på sykehus, er det slett ikke enkelt å mobilisere krefter til å sette i gang denne type prosesser. Den man har mistet kommer ikke tilbake og uhell skjer fra tid til annen på sykehus. Det er lett å bøye nakken og forsone seg med situasjonen.

Sønnen Roy Jonas og svigerdatteren Unni Suhr har imidlertid gått de ekstra milene for å få disse svarene, svar som vi mener er viktig for offentligheten. Altaposten har hatt en rekke artikler om saken og vi tror de fleste kjenner på hvor viktig det er at dette ikke gjentar seg. De etterlatte har ikke vaert på jakt etter syndebukker eller erstatning. Det er enighet om det som er skjedd, men gjenstår det brikker i puslespillet, er det fortsatt et sår som ikke gror.