Hvem skal styre hvor vi skal bo?
Jeg sitter og følger med på Dagsnytt 18, ett av de beste debatt- og aktualitesprogrammene i Norge. Denne gang handler det om hvor sterkt staten skal styre hvor folk skal kunne bo i distriktskommunene, og ifølge Senterpartiet om vi fortsatt skal ha bosetting utenfor byene. De to partiene som tar mål av seg å styre sammen, Senterpartiet og Ap, står steilt mot hverandre.
Ap er klar på at staten gjennom statsforvalterne, skal kunne overstyre lokalpolitikernes arealplaner. Senterpartiet på sin side holder fast ved at lokaldemokratiet må respekteres, og at lokale politikere fullt ut er best i stand til å planlegge framtidens gode lokalsamfunn.
Sentrale forskrifter og pålegg er at vi ikke skal ha bosetting utenfor sentrum for å imøtekomme krav til mindre transport, og dermed kunne begrense utslipp og oppnå klimamål.
Alta har vaert gjennom en lang prosess med en arealplan som forhåpentligvis kan bli vedtatt i løpet av kort tid. Statsforvalterens forsøk på overstyring har vaert ett av de store diskusjonstemaene. Blant annet ble det gjort forsøk på å legge inn bestemmelser i planen om at naer all ny boligbygging skulle skje i sentrum/tettstedet.
Ni av ti nye boliger skulle bygges her. Det sa politikerne nei til, og endte på 80-20. I tillegg har Statsforvalteren i flere omganger forsøkt å begrense planens åpning for spredt bebyggelse, fradelinger om mindre felt. Etter en lang kamp ser det ut til at lokalpolitikerne har vunnet fram.
Ap mener imidlertid at Statsforvalteren må gripe inn, og tvinge lokale politikere til å stoppe spredt boligbygging. Senterpartiet peker på at det vil kunne få svaert store konsekvenser bor folketallsutviklingen i distriktene. Unge mennesker som ser verdien av å bo spredt, og i enebolig, vil neppe velge å bo i sentrum av småbyen om de står over valget mellom en storby med alle sine tilbud eller småbyen med faerre. I sum vil det forsterke flyttestrømmen ut av distriktene og mot storbyene, er Senterpartiets påstand. Ap innrømmet dette i debatten, men pekte på at det nå er viktigere enn noen gang å ta de rette grepene for å få ned klimautslippene gjennom redusert transport.
Dersom vi bruker Alta som eksempel ser vi at Ap sin tilnaerming i løpet av få år, vil ta livet av livskraftige bygder i naerområdene. Uten elever å fylle naerskolene med, ingen skole. Uten kunder for butikken, ingen butikk. Uten utøvere til idrettslaget, ingen idrettstilbud, Uten korpsdeltakere, ikke noe korps.
Alternativet er å styrke livskraftige bygder, naerområdene. Ved en klar satsing på naerskolen. Dagens forslag som deler av Ap og Høyre er eksponenter for er å sentralisere skolene. Det vil gi økt bussing, kjøring av elever og ha en negativ klimaeffekt. Styrk skolene, styrk tilbudene i naerområdet slik at ungene kan gå og sykle til korpsøving, treninger eller butikken, og på den måten begrense uønsket transport og økt negativ klimapåvirkning. Legg til rette for økt bruk av sykkel og egne føtter, og ikke minst en kollektivsatsing som gir et alternativ til bilen.
Jeg vet at mange i Ap lokalt er uenig med partiet sentralt om å gi statsforvalterne mer makt, og at embetsverket skal kunne styre utviklingen av lokalsamfunnet. De bør i valgkampen kreve avklaringer fra partiet sentralt på hvem som skal ha siste ord om bosettingsstruktur. Det må bli et større fokus på bolyst, noe som er en forutsetning dersom den negative folketallsutviklingen skal kunne snus.
Hvor står Høyre i denne debatten? Distriktsminister Linda Hofstad Helleland har sagt at de skal begrense statsforvalterens mulighet til å overstyre lokaldemokratiet, også i saker om spredt boligbygging.
Samtidig er embetspartiet Høyre til å kjenne igjen når det forsvarer at statsforvalteren ikke svarer på påstander om forskjellsbehandling i sin inngripen i konkrete saker angående fradeling og spredt bosetting i Alta.
Det er enormt viktig at Staten er transparent i sin forvaltning og et minimum at intensjonen i offentlighetsloven om åpenhet oppfylles.