Valget og sykehuset
Det som skjedde i nominasjonsprosessen, hvor sterke krefter klarte med glans å utmanøvrere Alta som ble sittende igjen uten sikre kandidater til Stortinget, må få konsekvenser for stemmegivningen.
Tidligere ordfører og mangeårig Ap mann, Odd Arne Rasmussen, ber velgerne stemme Pasientfokus siden hans parti har meldt seg ut i Alta. Når så SV og Høyre heller ikke fant noen fra Alta dyktige nok til å bekle en stortingsplass, bør det vaere meget enkelt å sanke stemmer for nettopp Pasientfokus.
At Pasientfokus ikke har noen sjanse til en stol på Løvebakken, er ikke poenget. Nettopp nå kan folk i Alta vise at de mener alvor i sykehussaken. Om noen blir skremt er en annen sak. Uten at det reageres nettopp nå når muligheten er så sterkt tilstedevaerende, vil det vaere en fallitterklaering. Dersom parti- tilhørigheten er så sterk at det ikke kommer til å få gjenklang i det som skjer i valglokalet, vil det i ettertid blir meget vanskelig å kjempe frem et sykehus.
Det har vist seg at argumentasjonene for et sykehus har falt på stengrunn, blåst bort på veien over Sennalandet. Folk i Alta og omland skal ikke ha det samme helsetilbud som beboere i resten av kongeriket. Argumentene for å bygge et stort sykehus i Hammerfest har ikke vaert spesielt tilstedevaerende. Det har derimot ikke vaert mangel på argumenter for sykehus i Alta. Og det er vel i grunnen ikke så mange som har hatt befatning med denne saken som ikke har oppfattet realitetene, men altså uten gjenklang.
Alt forvitrer
Hvorfor har det ikke vaert mulig å få gehør utenfor Alta i sykehussaken? Akkurat det har mange spurt seg om, siden det burde vaere en opplagt sak med to fullverdige sykehus i vestfylket når det som har skjedd ellers i landet nettopp har vaert en utbygging for å bedre tilgjengeligheten til naermeste sykehus, samtidig som det har vaert god helsepolitikk å styrke de store sentrale helseinstitusjoner. Det er for så vidt ingen gåte hvorfor sykehussaken så fort gikk i vranglås. Alle har rett til å slåss for sin eksistens, og for deler av fylket ble sykehussaken fort noe mer enn bare eksistensberettigelse. Når det ble mulig å samle så mange på samme lag, var løpet kjørt for alle som ønsket en rettferdig fordeling av helseressursene. Og det er nok dessverre slik at standpunktene fort blir sementert. Når sterke politiske krefter går på samme lag, forvitrer alt i kjølvannet av folketoget.
Gammel sak
Det er vel rundt 40 år siden sykehussaken ble et tema i Alta. Dersom politikerne og andre med stor innflytelse hadde grepet tak i ballen, ville nok alt sett annerledes ut. Men de som talte for etablering av sykehus i Alta, ble ikke hørt, og det var viktigere å få flyttet politikammeret enn å få bygget et skikkelig sykehus. Politikammeret ble nå i Hammerfest. I stedet ble dette kravet imøtegått med etablering av en hybridløsning, to politijurister i Alta.
Siste sjanse
Valget er i grunnen siste sjanse for å vise at Alta mener alvor i sykehussaken. Dersom velgerne ignorerer kravet ved å stemme som man alltid har gjort, til tross for at fylkets desidert største by blir uten representasjon på tinget, slik det faktisk kommer til å skje, kan alle som ikke ønsker en utvikling i Alta trekke et lettelsens sukk.
Seieren er større enn mange aner, siden det i de naermeste år neppe har noen hensikt å tale sykehusets sak. Det hele blir for ullent og uten konsistens. Luften går ut av ballongen. De krefter som ønsket å tyne Alta, har vunnet. Derfor er det svaert viktig å bruke lista til Pasientfokus.
Pasientfokus får ingen på tinget, men det er ikke det som nå er tema. Tema er faktisk å ikke gi opp kampen. Det er nettopp i dag meget viktig å vise stort alvor. Alta har ikke vokst uten dyktig mennesker som la grunnlaget for utviklingen. Og det er enn vekst ingen i Finnmark burde bidra for å stanse. Det er nødvendig å balansere utviklingen. Og det skjer ikke slik årets valg vil avspeile.