Skal ha sykehus i Alta o
Venstre skal ha Alta som hovedsykehus for Finnmark.
Venstre har en dårlig CV som sykehusforkjemper, for å ha valgt brutte løfter og regjeringsmakt, men lokalt og regionalt har partiet aldri veket en tomme fra kravet om sykehus i Alta.
– Vi gir oss aldri, og vil lykkes med å etablere fullverdig sykehus i Alta, sier toppkandidat Trine Noodt.
Venstre er også klar på at de vil ha en struktur der Finnmarkssykehuset legges inn under UNN, og at at vi får en helhetlig organisering for Troms og Finnmark. Venstre vil heller ikke reversere sammenslåingen av Troms og Finnmark.
Her er svarene som Venstres toppkandidater har gitt på Altapostens faste spørsmål:
– Bør Troms og Finnmark fylkeskommune reverseres?
– Nei. Venstre ønsker flytting av makt fra Oslo og Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) til folkevalgte organ naermest innbyggerne. Vi har som målsetting å lykkes med de store mulighetene sammenslåingen gir Troms og Finnmark som et fylke. Dagens politiske ledelse av fylket har dessverre satt seg som mål å mislykkes med prosjektet, noe som skader utviklingen i Troms og Finnmark.
– Det er satt fram krav om kollektiv eiendomsrett på kommunenivå, Karasjok, og det er fremmet en rekke individuelle krav om eiendomsrett og/eller utvidet bruksrett (fortrinnsrett). Støtter du og ditt parti privatiseringen av land og vann i Finnmark?
– Venstre mener at det felleseie vi har av Finnmark, som en allmenning, er noe av det saeregne med å bo og leve det gode liv i Finnmark. Det oppleves som en viktig verdi for svaert mange. Det er legitimt å fremme krav om eiendomsrett, det er jo det Finnmarksloven åpner opp for, men vi håper at en i størst mulig grad beholder Finnmark som enn allmenning. Det var også intensjonen til de som en gang sto bak og lagde Finnmarksloven, bl.a Venstres egen Odd Einar Dørum som justisminister.
– Hvordan vil du/ditt parti sikre at finnmarkingene ikke utelukkes fra jakt, fiske og plukke baer på områder som eventuelt privatiseres/eies kollektivt av bestemte grupper?
– Dersom dette viser seg å bli et problem, må vi ta jobben tilbake til Stortinget som har laget loven, og påpeke at retningen lovgivningen har tatt, ikke er i tråd med det visjonene og målsettingene som lå til grunn når en vedtok Finnmarksloven.
– Bør Kløfta-utbyggingen inn i Statsbudsjettet for 2022, og bør ny trase E45 forbi Eiby bygges parallelt? – Venstre er utålmodige på å få realisert E45 Kløfta, og ny trase for E45 utenom Eiby. Så de første bevilgninger må komme i 2022, ja.
– Hvilke veiprosjekter i Finnmark blir løst de neste fire årene dersom dere kommer i en maktposisjon?
– Det er vanskelig å komme med lovnader, men vi kommer til å jobbe for å komme raskt i gang med de veiprosjektene som allerede er ferdig prosjektert (Rv 94 Hammerfest (innfartsvei) og E45 Kløfta. Det må samtidig jobbes knallhardt for at man bruker tunnelmassene fra E45 Kløfta til å bygge ny E45 utenom Eiby samtidig. Det vil vaere god samfunnsøkonomi å se disse to prosjektene under ett. I tillegg må vi få på plass bedre veier for langtransport av fisk fra Varangerhalvøya til Banak og ut i markedet
– Vil du/ditt parti støtte etablering av fødeavdeling, akuttilbud og geriatrisk avdeling ved Klinikk Alta? – Ja. Vi i Venstre har stått i bresjen for en fødeavdeling og et akuttsykehus i Alta i alle år. Den kampen gir vi oss aldri på. Venstre har utarbeidet et dokument med en plan for hvordan vi vil realisere føde- og akuttavdeling i Alta, og at et fremtidig lokalsykehus i Alta må skrives inn i nasjonal sykehusplan ved neste stortingsbehandling.
– Hvilke løsninger ser du/ditt parti for å desentralisere helsetilbud til kommunene for å medvirke til å redusere reisevirksomheten?
– Det er flere ting som kan gjøres før en har et «ferdig» sykehus på plass. I første fase en styrking i antallet spesialister ved Klinikk Alta, og oppbemanning av operasjonsstuene med anestesi/kirurgi. Dette vil gi mange et tilbud her. I tillegg må en øke kapasiteten på andelen undersøkelser som utføres i Alta, ved å la spesialistene (de som ikke har fast arbeidssted i Alta) komme hit istedenfor å sende pasientene rundt om i Finnmark. Antallet sykesenger ved Klinikk Alta må økes til 20, slik at syke mennesker får behandling i naerheten av hjemmet sitt. Vi må utvide laboratoriet til å kunne analysere et større omfang av blodprøver, øke kapasiteten på røntgenavdelingen, samt gjøre det mulig å sette på gips ved benbrudd i Alta.
– I fase to etablere fødeavdeling i Alta, noe som uten tvil vil redusere reiseavstand, og gi en bedre og tryggere fødselsomsorg enn vi har i dag. Styrker en alt dette i Alta, vil et betydelig antall pasienter få kortere reiseavstand, og en sparer ikke bare pasientene for reisen, men også penger som kan brukes til å styrke helsetilbudet istedenfor.
– Vil du/ditt parti legge Finnmarkssykehuset inn under UNN?
– Ja. Vi mener det vil gi muligheter for å endre og forbedre sykehusstrukturen i Finnmark.
– Ønsker du/ditt parti mer politisk styring av helsetilbudene, det vil si vrake dagens foretaksmodell?
– Venstre ønsker en modell som er sterkere forankret i folkevalgte organer. Vi er ikke fornøyde med dagens modell, og ønsker å finne en bedre løsning på hvordan sykehusene skal styres. Vi vil ikke tilbake til at det er kun er i fylkeskommunalt eie. Det skapte behandlingskøer og kostbare vikarordninger.
– Hvordan bør strukturen for vgskoler se ut i Finnmark, og hvordan skal sentral politikk gi en slik ønsket struktur?
– Venstre ønsker å beholde de videregående skoler vi har idag. Elevtallsutviklingen i Finnmark går nedover. Da må en bli gitt mulighet til å ta i bruk digitale løsninger. En må samtidig vaere åpen for å prøve ut nye skolemodeller, som f.eks 1-13 skoler, for å beholde de minste videregående skoler også i fremtiden. Det er svaert viktig å ikke oppløse dagens Troms og Finnmark fylkeskommune. Da vil den store lånegjelda Finnmark måtte betales ved å nedlegge tilbud, og sannsynligvis flere videregående skoler.
– Landbruket i Finnmark er under sterkt press, spesielt i enkelte kommuner. Vil ditt parti sikre et levedyktig landbruk i hele Finnmark, og i så fall hvilke virkemidler skal tas i bruk?
– Vi vil jobbe for å beholde dagens virkemidler, som gir landbruket i Finnmark gode vilkår, og samtidig sikre at vi har landbruk og matproduksjon i Finnmark også i fremtiden. Vår fordel er grasproduksjon, og derfor bør landbruksstøtten endres ved å ta noe fra kornbønder for å styrke våre melke- og kjøttprodusenter.
– Er kvotefordelingen mellom kystflåte og havgående fiskerfartøy grei, eller bør den endres?
– Det er sterkt bekymringsfullt at kvoter forsvinner ut av fylket, og at mange unge sliter med å komme inn i fiskeriene. Fiskeriavhengige samfunn må sikres tilgang på fisken, og dermed få til lokal verdiskaping av ressursene fra havet. Dagens kvotefordeling er et resultat av forhandlinger mellom staten og aktører i fiskeriene, men vi skulle gjerne sett at en større andel av kvota var i kystfiskeflåten.
Fiskeindustrien må gjennom en ferskfiskordning sikres helårige arbeidsplasser.
– Er endringene i motorfordelsloven et gode eller onde for Finnmark, hvordan vil dere ha loven?
– Venstre ønsker en revidering av motorferdselloven. Det er et stort ønske fra kommunene om å få større innflytelse, og mulighet til å vurdere bl.a. løypenett. Vi tror at folkevalgte i fylkesting og kommuner tenker like klokt som Statsforvalteren, og lager gode løsninger som beskytter dyre- og fugleliv
– UIT har midlertidig stoppet sykepleierutdanningen i Alta. Hvor vil du/ditt parti ha permanent sykepleierutdanning med årlig opptak i Finnmark?