Målingen som ryster de etablerte partiene

Både eksperter og politikere hadde langt på vei avskrevet Pasientfokus som en døgnflue, men det var helt til NRK dukket opp med en ny måling tirsdag ettermiddag. Da hadde førstekandidat Irene Ojala fra den omstridte lista skubbet ut andremandatene til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det vil vaere en rystelse av dimensjoner om lista får vekslet inn et stortingsmandat. Ikke fordi Pasientfokus får over 30 prosent i Alta, men fordi de lukter på et stortingsmandat med 12-13 prosent oppslutning i Finnmark. Det kan bety at dette er noe langt mer enn opprør fra Alta-regionen. Måling er måling, er selve mantraet for de fleste politikerne i tiden fram mot valgdagen, vel vitende om at det er en dis av målinger på vei inn mot september. Akkurat i dette tilfellet tror vi det er fornuftig å ta alle tenkelige forbehold. Det er snakk om en eneste måling med betydelig feilmargin – og Pasientfokus seiler sin egen sjø uten det samme apparatet i ryggen. Spørsmålet vil også vaere om dedikerte tilhengere av lista har forhåndsstemt.

Denne type lister pleier å ha kort levetid. I Finnmark har vi riktignok suksesshistorien Aune-lista, som hadde bredere appell i distriktene. Hvis Pasientfokus vender ekspertene ryggen og drar til Løvebakken, er det også en viss sjanse for at de etablerte partiene vil isolere denne lokale rariteten og anse det som en protestliste, tuftet på flere tiår med helsepolitisk frustrasjon.

Samtidig er det altså på Stortinget denne delen av helsepolitikken blir lagt og suksessen har vaert minimal fra etablerte partier. Det blir lagt merke til og det er naturligvis mulig å vise demokratisk sinnelag til et mandat basert på enkeltsaker. Dette er ikke en liste for verken hvalfangst eller lavere bensinpriser, men for bedre helsetilbud i en region med helt spesielle forhold og avstander. Da kunne man for eksempel plassert førstekandidat Ojala i helsekomiteen og tatt deg bryet med å lytte.

Rolf Edmund Lund Ansvarlig redaktør