Setter punktum for samisk trilogi
Odd Mathis har laget sin tredje bok om samisk historie.
Odd Mathis Haetta er klar med tredje og siste bind om samisk kultur og historie.
– De tre bindene gir en bred framstilling av samisk kultur og historie fra områdets eldste tider, den offisielle politikken med fornorskning fra midten av 1800-tallet der det offisielle mål var at alle skulle ettspråklig norske. Denne perioden varte i vel 100 år, fram til etterkrigstiden. Den samiske kulturreisning skjedde for alvor fra 1970-tallet, forklarer pensjonert førsteamanuensis og dekan, Odd Mathis Haetta.
Fordelt på tre bøker og 1.137 sider tar Haetta for seg samisk kultur og historie helt fra de første bosettingene og fram til år 2000. Verket beskrives som en utvidet versjon av Haettas tidligere utgivelser, som “Samene Nordkalottens folk” og “Samene - en arktisk urbefolkning”.
– Jeg har kunnet bruke flere bilder, og ikke minst fargebilder. Man kan spørre seg hvorfor man lager en så stor samisk historiesamling. Man har Norges historie på 12 bind, hvorfor ikke tre om samisk historie, spør Haetta retorisk.
Ikke noe forskningsoppdrag
Haetta er kjapp med å understreke at det er faghistorikere som har skrevet om Norges historie, og dermed har sin egen innfallsvinkel til stoffet som presenteres.
– Folk har spurt etter kildehenvisning, og da har man misforstått. En historieframstilling er ikke et forskningsoppdrag. Man finner ikke fotnoter, men fyldige litteraturlister er med.
Bøkene er konsulentvurdert både faglig og språklig, men Haetta påpeker at det er helt og holdent hans ansvar om det dukker opp feil og mangler.
– Ethvert bokverk vil alltid ha mangler, du vil aldri kunne skrive det fullkomment. Der vil også vaere direkte feil som man oppdager i ettertid. Så er det selvfølgelig også en og annen korrekturfeil.
2000 blir punktumet
På spørsmål om det kommer en fjerde bok, svarer han at hendelser ved tusenårsskiftet gjorde det naturlig å sette punktum der. Forfatteren nevner spesifikt to ting; for løse krav til å bli innskrevet i samemanntallet, og måten Sametinget gikk bort fra formannskapsmodellen, og gikk over til parlamentarismen.
I bok tre skriver Haetta blant annet:
– I et moderne samfunn svekkes samisk språk og kultur. Dette har akselerert saerlig rundt årtusenskiftet, og spesielt etter at Stortinget vedtok at også en av oldeforeldrene som angivelig kunne vaere samisk, kvalifiserer til innskrivning i samemanntallet.