Gladnyhet til besvaer

Statsminister Erna Solberg hadde med seg en hard og hyggelig pakke til Finnmark sist mandag: Alta blir vertskap for landsdelens andre A-krimsenter med tverrfaglig forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Ikke nok med det; Regjeringen foreslår 42 millioner kroner allerede i kommende statsbudsjett og utstyrer senteret med 22 ansatte, kompetanse-arbeidsplasser som normalt blir tatt i mot med varm applaus. Ikke denne gangen.

Flere ordførere i Øst-finnmark har åpenbart allergi mot å gratulere Alta med etableringer, uansett hvor naturlig det måtte vaere at vekstsenteret i Finnmark utstyres med en slik funksjon. 22 nye arbeidsplasser blir tvert imot oppfattet som sentralisering.

At det er 21.000 innbyggere i kommunen, en variert skog av bedrifter og bransjer, universitet, alle relevante etater og et meget kompetent etterforskningsmiljø, betyr null og niks for kritikerne.

Surmulingen tyder på at noen faktisk tror at etableringer i Finnmark primaert er sysselsettingstiltak, ikke etableringer på grunn av lokalt, regionalt eller nasjonalt behov. Vi tror disse holdningene bidrar til å skremme investorer og etableringer vekk fra Finnmark.

Vi må etterhvert forstå at private initiativ og bedrifter er helt avgjørende for framtiden og velferden, så kan kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester sørge for gode rammebetingelser. Vi kan ikke mure opp flytårn, uten at det er flyplasser i sikte.

Det er opplagt for absolutt alle, at denne etableringen var et valg mellom Alta og Tromsø. I forrige runde sto det mellom Bodø og Tromsø, der Bodø tok siste stikk. Når Erna Solberg peker på Alta, burde det normalt vekke begeistring i omlandet at vi er konkurransedyktige i nord og har den kompetansen som trengs for å bekjempe arbeidslivskriminalitet som undergraver fellesskapet.

Vi mener denne satsingen er en naturlig konsekvens av den realitetsorienteringen vi har fått gjennom politireformen: Vi må bekjempe alvorlig kriminalitet på digitale plattformer og påse at samfunnet er i stand til å møte verden som den er. Arbeidslivkriminalitet er så kompleks og nettverkspreget, at tverrfaglige etater må samarbeide tett, i kombinasjon med synlighet og tilgjengelighet når det trengs.