Oppdraget var ikke forgjeves
I disse dager avsluttes det norske styrkebidraget i Afghanistan. Samtidig gjør norske soldater og sanitetspersonell fortsatt en fantastisk innsats på feltsykehuset og på flyplassen i Kabul – til siste slutt.
En innsats som reflekterer det norske soldater har stått for og bidratt med i nesten tyve år.
Når vi ser fasiten etter tjue års engasjement, stiller både veteraner og politikere spørsmålet: Var den norske innsatsen i Afghanistan forgjeves?
Mitt svar på dette spørsmålet er et klart nei.
Angrepet på World Trade Center 11. september 2001 var et angrep på et Nato-land. Angrepet utløste Atlanterhavspakten artikkel 5; et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. Vi stadfestet prinsippet om en for alle, alle for en.
Gjennom hele perioden har oppdragene i Afghanistan vaert hjemlet i folkeretten og menneskerettighetene.
I 2001 var sivilbefolkningen i Afghanistan under Talibans terrorvelde. Et regime der jenter og kvinner i praksis ikke hadde noen rettigheter – ikke engang retten til liv. Men også menn led under dette regimet, med utstrakt bruk av vold, tortur og grusomme avstraffelsesmetoder.
Norske soldater ryddet veibomber slik at sivilbefolkningen kunne ferdes trygt. Norske soldater stanset selvmordsbombere og forhindret terrorangrep slik at afghanske liv ble spart. Norske soldater ga den afghanske sivilbefolkningen innsikt i de mulighetene som ligger i våre demokratiske verdier. En hel generasjon afghanere har fått mulighet til utdannelse, også jenter og kvinner, som tidligere ble nektet skolegang.
Min påstand er at norske soldater ga den afghanske sivilbefolkningen rom for et håp om en bedre fremtid. Norske soldaters innsats har utgjort en positiv forskjell for det afghanske folk.
Uansett hvordan tilbaketrekkingen blir vurdert av andre har våre soldater grunn til å vaere stolte over innsatsen sin. De løste de oppdragene norske myndigheter ga dem, og de har utvist profesjonalitet og mot. Ingen norsk Afghanistan-veteran skal måtte stå med bøyd hode etter å ha utført de oppdragene han eller hun ble satt til av norske myndigheter. Vi skal ta vare på våre veteraner fra Afghanistan. Vi sto bak dem da vi sendte dem ut. Vi står bak dem når de kommer hjem. De som måtte trenge ekstra oppfølging skal få det.
Fredag avduker vi det nasjonale monumentet over dem som har gjort tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner. At avdukingen av veteranmonumentet skjer akkurat nå mener jeg nettopp understreker den stoltheten vi alle føler over våre veteraner fra internasjonale operasjoner. Ikke minst skal monumentet tjene som et minne over dem som ga sitt liv i tjeneste for Norge.
Mitt ønske er at dette monumentet, med sin utforming og med Den evige flamme som et sterkt symbol, nettopp skal gi anerkjennelsen vi ønsker å vise dem. Vi skal aldri glemme hva de har gjort og gjør for oss, uavhengig av hvordan operasjonene blir vurdert i ettertid, og uavhengig av de politiske valgene som lå bak.
Jeg er stolt av våre veteraner fra internasjonale operasjoner. I disse tider er jeg ikke minst stolt av våre veteraner fra Afghanistan.