La oss styre kommunene selv
Norge har via Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) forpliktet seg til å verne 10% av sine kystog havområder innen 2020. Denne forpliktelsen er ennå ikke oppfylt, men mot flere kommunestyrers vilje ligger det nå an til at mange lokalsamfunn blir påtvunget vernestatus! Saken handler om marint vern av sjøarealer, og statens ambisjoner om å tilfredsstille internasjonale forpliktelser. Utfordringen er bare at i sin iver om å levere, så ofres det kommunale selvstyret i samme slengen.
Vi er 8 ordfører fra ulike deler av landet som ber de politiske partiene som kjemper om stortings- og regjeringsmakt om å ta innover seg hvilke konsekvenser en eventuell vernestatus vil gi for fiskerivirksomhet, sjøbasertnaeringsutvikling og annen utvikling av våre lokalsamfunn og distriktskommuner.
I Trøndelag ligger det an til vern av fjordarma Børgin, et areal på 22 km2 midt i det sentrale landbruksområde på Innherred i kommunene Steinkjer og Inderøy. Hele 192 landbrukseiendommer ligger i nedbørsfeltet til Børgin. I tillegg omkranser den kommunesenteret til Inderøy, Straumen. Det foreligger ingen konsekvensutredning, og vi vet svaert lite om hvordan verneforskriften vil påvirke våre utviklingsmuligheter, både som kommuner og for naeringslivet.
I Nordland og Troms er flere lokalsamfunn truet av forestående planer om marint vern av Andfjorden med et areal i underkant av 2000 km2 som ligger i Andøy, Harstad og Senja kommuner. Kommunestyret i Senja vedtok så sent som i slutten av juni en krystallklar melding til nasjonale myndigheter; Et alternativ som utelukker en utvidet Selfjord, er eneste akseptable grense for marint verneområde. «Senja kommune mener bestemt at det ikke må legges restriksjoner på området som vil hindre fremtidig baerekraftig utvikling innen akvakultur.
I Vest-finnmark ligger det største området som er foreslått vernet, 3045 km2 av Lopphavet vil gi store utfordringer i oppdretts- og fiskerikommunene Alta, Loppa, Hammerfest og Hasvik, området omfatter blant annet hele kystlinjen til Hasvik.
Hammerfest Energi Bredbånd søkte i 2011 om tillatelse til å legge fiberoptisk sjøkabel mellom Hasvik og Hammerfest. Hasvik er en øykommune, og eneste mulighet for å få lagt fiber til øya var på havets bunn. Fylkesmannen avslo søknaden med følgende begrunnelse «... legging av kabel kan skade verneverdiene i et område som er aktuelt for vern i forbindelse med nasjonal marin verneplan». Dette gjaldt en fiberoptisk sjøkabel! Etter klage ble vedtaket omgjort, og fiberen ble lagt – likevel er dette illustrerende for det økte omfanget av byråkrati vi vil møte.
Cermaq Norge AS har søkt om opprettelse av akvakulturlokalitet i Kipparfjorden. Hasvik kommune har strenge avgrensninger på hvilke fjorder som ønskes/kan avsettes til oppdrett. Et enstemmig kommunestyre stilte seg imidlertid positiv til den omsøkte lokaliteten. Cermaq fikk i år avslag fra statsforvalteren, med begrunnelse at anlegget er innenfor foreslått område for Lopphavet marine verneområde.
Det som er felles for alle de omtalte arealene i dette innlegget er at de er i god økologisk tilstand. Vi er opptatt av å ta vare på arealene vi har ansvar for i dag, og hvordan de samvirker med sine lokalsamfunn. Vi er oppriktig bekymret med tanke på framtida og våre lokalsamfunns mulighet til å drive med naeringsutvikling og skape grunnlag for sysselsetting. Vi setter vår lit til at regjeringen ikke overkjører oss, og krever samtidig at alle representanter som ønsker seg inn på Stortinget tar inn over seg våre bekymringer og innspill.