Befolkninga før gruvetida

Arvid Moberg skriver at malmen fra Storgruva fra starten ble tatt opp gjennom en sjakt på toppen. Derfra ble malmen, etter grovknusing for hand, transportert til knuseverket ved stranden med en 400 alen lang dobbeltsporet jernbane med ned- og oppgående vogner

Noen av de som har skrevet bøker om gruvetida i Kåfjord har også skrevet om de som bodde der før 1826. I følge den nye norske oversettelsen av Ruijan suomalisia skrev Samuli Paulaharju: «Samer, små torvgammeboere, var også de første til å bosette seg her. De forsynte seg av havet, spiste syrnet fisk og melket sau og geit».

Da major Peter Schnitler i 1744 gjennomførte hans grenseeksaminasjoner i forkant av grensedragninga mellom Norge og Sverige, skrev han i protokollen fra Alta: «J Kaafiord 2 Finner». Dette må vi tolke til at det i Kåfjord, fra og med Hjemmeluft til Storvik, i 1744 bodde kun to samiske familier. Dersom vi sammenligner dette med opplysningene i ekstraskattemanntallet i 1862, synes antallet på to familier i 1744 som litt lite. I 1762 var det under «Kaafiord – Finner» oppført elleve familier. Antallet kan selvsagt ha sammenheng med at den sjøsamiske befolkningen hadde både sommer- og vinterseter og at Schnitler var i Alta på våren da mange familier fortsatt var på sine vinterplasser ved Altaelva.

Ut fra hvem som senere bodde i Kåfjord er det sannsynlig at Junte Iversen, den første kjente kvenen i Alta, har hatt sin sommerboplass på Simanes. Blant annet ble hans datter Elen Juntesdatter boende der. Mannen hun giftet seg med kom imidlertid utenfra. Junte var selv gift med en kvinne tilhørende Eggeskall by og ble i Adelaer manntallet i 1690 oppført slik: «Junte Iversen, fød i Qvenland, vaeret i Finnmark 25 år, er med sin kvinne og 7 barn, selv 9».

En av de første familiene i Kåfjord var også Torben Olsen og Elen

Juntesdatter. Torben var bare 8 år i 1690 og derfor ikke oppført med navn i Adelaer manntallet. Men han bodde lenger ute i Altafjorden før han giftet seg med Elen. Torben og Elen fikk åtte barn. Tre av sønnene, Ole, Melchior og Morten, ble boende i Kåfjord. Da Torben døde i 1725, blir det i kirkeboka skrevet: «Torben Olsen, Kaafiord, 43 år». Elen døde i 1749. Torben hadde vintersetet på Aronnes.

Da de første kongeskjøtene ble skrevet ut til altavaeringene i 1778, var det elleve som hadde sine boplasser i Kåfjord: en av dem i Hjemmeluft, fire i Kvenvik, tre i Kåfjord innenfor Strømsnes, to i Kåfjord utenfor Strømsnes og en i Storvik.

Ved folketellinga i 1801 bodde det 17 familier med til sammen 107 personer i Kåfjord fra Hjemmeluft til Storvik. Av de 17 familiene var 14 oppført som «finsk» (samiske) og tre som «qvaenske» (kvenske). 11 av familiene hadde jordplass, mens seks var oppført som «husmand uten jord».

Marit Aslaksdatter, som fant steinene med kobber som førte til Storgruva eller Maritsgruva, var tippoldebarn av Torben Olsen og Elen Juntesdatter. Marit var født i 1790 og faren Aslak Andersen var født i 1760. Aslaks far var Anders Melchiorsen som var født i 1738. Anders var sønn av Melchior Torbensen som var født i 1703.

Men i følge Samuli Paulaharjo var Marit også etterkommer av Niilas-andaras. Om han skriver Paulaharjo at han var den første som vågde å slå seg ned blant samene i Kåfjord og det ble sagt om han at han hadde fått skjøte på hele Kåfjord alt rundt 1730, at både han og hans kjerring var trollkyndig og at de begge kom fra Lyngen og stammet fra Lappland. Når man studerer anene til Marit, er det vanskelig å se at dette kan stemme. Den eneste som heter Anders Nielsen i Kåfjord på 1700-tallet, er i 1762 oppført som gift med Birthe Andersdatter og har et barn over 12 år, sønnen Niels Andersen. Hans far Niels Jonsen bor da sammen med dem. Er det denne Anders Nielsen som er Niilas-andaras som Paulaharjo omtaler? Da sønnen Niels ble døpt i Talvik kirke i 1748, framgår det at foreldrene var «Anders Nilsøn Unge, f.f.» og «Beret Anotsdatter, f.f». Da de ble gift i 1747, ble han oppført som «fjellfind» og hun som «pige».

Første gangen hans far Niels Johnsen Jux er registrert i Alta er i 1725. Han og kona Inger Aanetsdatter har da datteren Margrethe til dåp i Talvik kirke og ved