Istid i Senterpartiet

Et par uke før valget valgte Vegar Einvik Heitmann å forlate Senterpartiet i fart, begrunnet med vingling i Nussir-saken, uklar sykehusholdning, lefling med grunnleggende verdier og elendig uttelling i Nasjonal transportplan.

Nå kan det tenkes at frontfigurene i Finnmark Sp ikke hengir seg til krampegråt over at profilerte altakandidater takker for seg etter ett år med istid internt i partiet. Den turbulente nominasjonen skapte vondt blod og en gordisk knute ingen har klart å løsne. Tvert i mot. Dialogen har vaert fravaerende og i valgkampen har Alta Sp og toppkadidatene levd i parallelle univers. Vi skal ikke fordele skyld, men ledelsen i Finnmark Sp må påta seg ansvaret for at man ikke har klart å manøvrere seg gjennom prosessen uten å skape en krise.

I nominasjonen burde partiet klart å rydde plass til representasjon fra Alta i toppsjiktet, om ikke annet av strategiske grunner. Det handler i bunn og grunn om kommunikasjon og en evne til å finne kompromisser. I ettertid har det vist seg at det har vaert betydelige forskjeller i politiske spørsmål. Når Senterpartiet etter en kolossalt lang Nussir-prosess ender opp med å be om en ny utredning, må det oppfattes som utilbørlig vingling og mangel på forutsigbarhet, blant annet fordi de i sin tid ga grønt lys og har vaert opptatt av lokal medbestemmelse. I Kvalsund har lokalsamfunnet vaert positiv, men det betyr åpenbart lite etter så mange år.

For investorer og satsinger i Finnmark må dette betraktes som en gedigen varsellampe, uavhengig om man er for eller mot gruvedrift. Heitmann tar konsekvensen av uenigheten, og det er ikke sikkert han er alene om frustrasjonen. Leserinnlegget som refset partiet var fra kommunestyregruppa, som består av fem Sp-politikere – og det er en fare for at partiet nok en gang legges brakk i Alta.

Så trengs det naturligvis to parter for å skape uenighet. Alta Sp har naturligvis provosert partiet kraftig ved å stille spørsmål ved både reversering og om Alta bør bryte ut av et reversert Finnmark. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Finnmark Sp fikk et forklaringsproblem da den unisone holdningen fikk en knekk. Så blir ikke stemningen bedre av at partiet er i fritt fall på målingene.