Ingalills kampanje
Stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap) er angivelig glad for at vi har en fri presse som retter kritisk søkelys på samfunnet, men erfaringen er vel snarere at hun forventer at hennes egen virkelighetsoppfatning skal vaere rådende i spaltene. Hvis ikke, er det kampanjejournalistikk.
Denne gangen mener hun at det har vaert fravaer av konfrontasjon mot lista til Pasientfokus, begrunnet med at det har gått upåaktet hen at Pasientfokus påstår at de andre partiene ikke er opptatt av pasientene i Finnmark. Det er simpelthen utrolig, hevder hun, og etterlyser gravende journalistikk mot lista.
Jeg har ikke sett at andre medier heller har gravd opp den sjokkerende nyheten om at Irene Ojala & Co er misfornøyd. Det kan skyldes at Pasientfokus begrunner hele sin eksistens med mangel på engasjement for pasientene fra de etablerte partiene. Her vandrer Ingalill Olsen forundret gjennom åpne dører. Har hun rett og slett ikke forstått at Pasientfokus, folketoget i Alta og det folkelige engasjementet gjennom 40 år skyldes misnøye med politikernes prioriteringer? Hvor mange tusen må gå i tog for at Olsen tar poenget?
Hadde Pasientfokus vaert fornøyd med politikerne i helserelaterte saker, om ikke annet ett av partiene, skulle man anta at de hadde droppet sin egen liste og sluttet lag med partiet som både lokalt, regionalt og nasjonalt leverte på løftene sine. Sånn har det ikke vaert, og Ingalill Olsen vet utmerket godt at den idiotforklarte misnøyen strekker seg langt inn i hennes eget parti.
Tre eks-ordførere i Alta og Kautokeino skal altså i Olsens verden vaere forledet av Altaposten til å støtte kampen for fødeavdeling og akuttilbud. Bjørn Einar Lyng, Klemet Erland Haetta, Leif Wasskog og Bengt Stabrun Johansen, som befinner seg på lista, må vaere ettertrykkelig hjernevasket. For ikke å snakke om alle de som får seg til å støtte Pasientfokus i stemmelokalet, for eksempel en stor bukett med Ap-veteraner.
Hva sier dette om Olsens holdninger til de menneskene som engasjerer seg i saken, som er dypt urolig for seg og sine – og de mange som har hatt vonde opplevelser. Å underkjenne deres opplevelser, er en klassisk nedvurdering av medmennesker og en farlig vei å gå, spesielt for helsepersonell og beslutningstakere.
Mange har tatt belastningen ved å fortelle sine historier til NRK, TV2, VG og Altaposten. Tror virkelig Ingalill Olsen at dette engasjementet oppstår i et vakuum, eller kan det hende at de på selvstendig grunnlag mener at sykehusstrukturen er skrudd sammen urettferdig og mangelfullt utredet? De fleste er naturligvis glade for at Klinikk Alta utvides og forsterkess – og mener Hammerfest fortjener et godt tilbud, men protestene handler om mangel på et grunnleggende stedlige tjenester i Finnmarks største by.
Ingalill Olsen har rett i at det er vanskelig å få plass på Stortinget med kun en sak på agendaen, noe jeg har kommentert på lederplass og i Dagsrevyen. Risikoen er stor for at den ene representanten blir isolert og plassert i en komite som jobber med helt andre ting enn helserelaterte saker. Uten kjøttvekta ville Pasientfokus vaert prisgitt andre, eller en plass på vippen. Så er det nok de som mener at protesten i seg selv er viktig.
Det er imidlertid vanskelig å skjønne Ingalill Olsens behov for å nedvurdere engasjement som skjer utenfor etablerte partier, ofte basert på frustrasjon over manglende forståelse for behovene i lokalsamfunnet. Arrogansen Finnmark Ap utviser overfor innbyggerne i Alta er rene gavepakken til den lista de selv advarer mot. Det er besynderlig at de ikke ser det selv.
Virkelig trist blir det når Ingalill Olsen hevder at hedersmannen Anders Aune ble dømt til alenegang, uten innflytelse i fire år. Sannheten er at Aune, med støtte fra Jan P. Syse, fikk vedtatt og gjennomført tiltakssonen, mens Arbeiderpartiet lenge satt vantro på gjerdet og furtet. Vi tror det er få politiske grep som har betydd mer for Finnmark enn redusert personskatt og nedskrivning av studielån, med all respekt for de de mange partilojale politikerne som har prøvd.
I leserinnlegget presterer Ingalill Olsen å tillegge budbringeren skylden for at Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Naess ble kritisert for å applaudere da Alta Ap ikke fikk gjennomslag for sine helsesaker.
– Finnmark Ap har ikke for vane å hovere over saker som ikke blir vedtatt, påstår hun.
Da må Ingalill Olsen ha glemt at det var hennes egen kollega Bente Haug som refset ordføreren for applausen, før en annen Ap-kollega, Terje Wickstrøm, returnerte skytset i retning Alta-delegasjonen. Det hele skjedde i den digitale lekegrinda, så det skulle vaere mulig å etterprøve replikkordskiftet. Helt uten Altaposten.