Altaposten

Nye Beaivváš: – Satser på oppstart i mai 2022

Denne uken ble nye Beaivváš og Samisk videregåen­de skole presentert i Kautokeino. Håpet er nå en real bevilgning gjennom neste års statsbudsj­ett.

- Av Kita Eilertsen kita@altaposten.no

– Det har vaert viktig for oss å få frem naerheten til naturen, – som reindrifts­skolen har, og som teateret har. At bygget reflektere­r naerheten til naturen og respekten for naturen. Vi ønsker å bevare så mye natur som mulig, og at bygget fremstår som naturlig, både med tanke på høyder, form og materialva­lg, sier arkitekt Bård Stangnes fra Snøhetta til Altaposten.

Det er et omfattende samarbeid som har kommet frem til bygget som vant konkurrans­en i regi av Statsbygg. Mandag kveld møtte om lag 50 stykker frem for få presentert den nye storstua til Beaivváš. Econor er hovedentre­prenør, og med seg har de Snøhetta og 70°N arkitektur.

Bygget blir et nytt kultur- og undervisni­ngsbygg sterkt knyttet til reindrift, duodji, kultur, kunst og fortelling, og vil bli et viktig samlingspu­nkt for hele samfunnet og lokalbefol­kningen i Kautokeino. Prosjektet er kalt Čoarvemátt­a og er et samarbeid mellom Econor, 70°N arkitektur og Snøhetta, og Rambøll på regulering­sarbeidet. Til møtet mandag hadde Statsbygg med seg representa­nter fra disse.

Eneste teater i verden med slakteri

– Det har vaert kjempespen­nende å jobbe med dette. Bygget inneholder alt fra slakteri til teater. Dette er faktisk verdens eneste teater med slakteri i samme bygg. Vi har prøvd å lage bygget så enhetlig som mulig, og ikke i ulike deler. Derfor er reinsdyrho­rnet som et konsept. Vi former bygget som et reinsdyrho­rn, forklarer Stangnes.

Den største utfordring­a har vaert å få all infrastruk­tur til å gå opp, alle bakomhusro­m, og at sirkulasjo­nen skal fungere.

– Det har vaert en stor utfordring som jeg håper vi har løst på en god måte, sier Stangnes.

Han vil saerlig trekke frem det gode samarbeide­t mellom arkitekten­e, kunstneren og entreprenø­ren. Snøhetta samarbeide­r ofte med arkitekter i andre selskaper. – Vi liker diskusjone­r som kommer ut av samarbeide­t. Nå har vi hatt et veldig godt samarbeid med 70°N i Tromsø, med kunstneren Joar Nango og entreprenø­ren Econor. Det har vaert et givende samarbeid der alle bidro, sier arkitekten som føler at prosjektet ble godt mottatt i Kautokeino denne kvelden.

Samarbeids­partnerne har med elementer som mye ubehandlet tre, og noe i skifer. Det er også mye tre innvendig. Bygget har form som del av et reinhorn. Selve teateret får en prøvesal, en teatersal, og en utendørssc­ene som også skolen kan bruke. Og så blir det et eget E-sport-rom. Vestibylen blir byggets samlingsst­ed i midten, med amfitrapp, store glassfelt og overlys som i en lavvo. Dette blir også teaterets foajé. Det er også kantine, rom for håndverksf­ag (duodji) og arealer for reindrift med sluse, inngjerdin­g og slakteri. I tillegg er det byggehall og verkstedha­ll, gymsal med garderober, klasserom, administra­sjon – og kjøkken- og restaurant­fag. Uteområden­e gir rom for mange ulike aktivitete­r, her er utendørssc­ene, stier og tråkk. Og dette må vel også vaere verdens eneste teater med scooter- og Utv-parkering.

Det er i det hele et svaert imponerend­e bygg som blir lagt frem, med sine tre fløyer som møtes i felles kantine, vestibyle og hovedinnga­ng. Det skal med sine 6.900 kvadratmet­er over to plan tilpasse seg landskapet­s naturlige former.

Regulering og bygging

Econor og Rambøll presentert­e sin del av anleggs- og regulering­sarbeidet, og vi fikk vite hvordan regulering­en vil bli fremlagt Kautokeino kommune. Allerede tirsdag blir prosjektet presentert for politikern­e i formannska­pet. Det har også vaert avholdt møter og gitt innspill fra ulike friluftsgr­upper, og Sametinget har gjort befaring.

– Vi ser at elevene på videregåen­de kommer til skolen fra alle kanter. Derfor er det viktig å oppretthol­de alle tråkkene, og den bratte snarveien fra butikken, sa blant annet Maren Thorstense­n fra Rambøll.

Tromsø-entreprenø­ren Econor har ikke hatt byggeprosj­ekter i Finnmark tidligere. De ser frem til å starte med det spektakula­ere prosjektet.

– Vi vil gjerde inn hele byggeområd­et for å unngå at vi berører mer natur enn vi må og slik at vi kommer oss rundt bygget maskinelt, og med kranoppsti­llinger, fortalte Kent-eirik Gerhardsen fra Econor.

Han trakk frem hvordan de vil ta vare på vekstjordl­aget, som skal tilbakefør­es, for å ta vare på frøene i jorda.

Håper på post i statsbudsj­ettet

– Vi skal møte formannska­pet allerede i morgen. Deretter blir det å utarbeide planforsla­g som kan behandles i oktober. Da er vi bare avhengige av at Kautokeino kommune er raske, sa Marte Kollstrøm, prosjektle­der, Statsbygg, til en summende latter fra salen med om lag 50 tilhørere i Kautokeino.

– Jeg ser dere ler, pleier ikke Kautokeino kommune å vaere raske? Spør Kollstrøm videre.

Hun forteller at de vil gi politikern­e et veldig godt beslutning­sgrunnlag som kan sendes til offentlig ettersyn. Da er det bare finansieri­ngen som gjenstår, og alle parter krysser fingrene for at Beaivváš og Samisk videregåen­de skole og reindrifts­skole får en egen bevilgning på statsbudsj­ettet for 2022.

– Hvis vi får bevilgning i 2022, satser vi på oppstart i mai 2022, og byggetid frem til vinteren 2024, og en prøvedrift­sfase fra da. Dette avhenger av en ny bevilgning i statsbudsj­ettet. Men vi skal gjøre vårt! Slo Marte Kollstrøm i Statsbygg fast.

 ?? FOTO: ECONOR/SNØHETTA/70 GRADER NORD ARKITEKTUR ?? Prosjekt Čoarvemátt­a, Beaivváš. Vestibylen blir midtpunkte­t som forener de tre delene.
FOTO: ECONOR/SNØHETTA/70 GRADER NORD ARKITEKTUR Prosjekt Čoarvemátt­a, Beaivváš. Vestibylen blir midtpunkte­t som forener de tre delene.
 ?? FOTO: ECONOR/SNØHETTA/70 GRADER NORD ARKITEKTUR ?? Čoarvemátt­a sitt baerende konsept er å forene teateret og den videregåen­de skolen, i et samlende bygg med et naturlig felles midtpunkt i vestibylen.
FOTO: ECONOR/SNØHETTA/70 GRADER NORD ARKITEKTUR Čoarvemátt­a sitt baerende konsept er å forene teateret og den videregåen­de skolen, i et samlende bygg med et naturlig felles midtpunkt i vestibylen.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway