Bekymret filmlegende
Arne Naevra er urolig på villaksens vegne.
– Det er klart man blir bekymret. Dette er verdier man ikke gambler med, så en tur til Alta og Wisløff-gutta i Sorrisniva er en påminnelse om hvor viktig det er å bevare villaksen, sier Naevra til Altaposten.
Han poserer foran båten som ble brukt under filmopptak i 1986. Hans Ulrik Wisløffs pensjonerte båt i Sorrisniva har fortsatt massevis sjarm. Det har vaert baerekraft så det holder i den elvebåten.
Gjensynsglede
Etter den legendariske filmen «Drømmen om Alta» fra 1986 har han et naert forhold til gullåra som renner gjennom Altadalen og mange av de folkene han traff på veien. Filmen ble sett av 1,3 millioner på norsk fjernsyn og ble oversatt til engelsk.
Gjensynsgleden var stor i naturskjønne omgivelser i Sorrisniva, der de ikke lar seg kue av verken korona eller bekymringer.
– Jeg blir bare så ufattelig imponert av disse gutta, som nå bygger et flott hotell ved bredden og satser ufortrødent videre, sier han om Wisløff-brødrene som aldri har vaert redd for å ta i et tak, enten det er ishotell eller andre ting som skal reises.
– På mange måter er det også flott å se at årene har fart bra med selve elva og at Statkraft har respekt for reguleringsbestemmelsene, men det er fangsttallene og nedgangen i bestanden som virkelig gjør meg urolig, sier Naevra til Altaposten.
Trengs miljøstemmer
I dag er han stortingspolitiker på oppløpssida etter fire års kamp for det han mener er uerstattelige verdier. Som Sv-politiker mener han det trengs stemmer som taler naturens sak.
– Det er kanskje ikke overraskende at jeg som Sv’er mener at Amy Brox Webber og Torgeir Knag Fylkesnes trengs på Stortinget, men jeg tenker at vi trenger denne type miljøperspektiver inn i beslutninger og prosesser, sier Naevra, som var i Alta for å vise fram filmen sin forleden. Den understreker hvorfor naturen er så viktig for oss alle.
– Vi trenger de som ivaretar nordnorske stemmer som Ottar Brox, Hanna Kvanmo og Hartvig Saetra, tilføyer han raskt.
Oppdrettsnaeringen
Fotavtrykkene fra havbruket er en del av bekymringen til Naevra.
– Jeg tenker at vi må vaere føre var og påse at oppdrettsnaeringa nå gjør sitt for å skjerme en nasjonal laksefjord og tar i bruk teknologien for å unngå risiko. Det handler om både villaksen og fjordsystemene som belastes tungt, sier veteranen, som under oppholdet i Alta besøkte Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI), med styreleder Karianne Johansen i spissen. Der fikk han et innblikk i lokale utfordringer.
– Det er jo et klassisk dilemma, valget mellom naturverdier og matproduksjon i en viktig distriktsnaering. Mitt poeng er imidlertid at naeringa har vokst ukontrollert og uhemmet, uten at man har klart å sette håndbrekket på. Det er her ansvarlig politikk kommer inn i bildet, at man faktisk klarer å prioritere i et langt perspektiv. Dette er jo en klondike-naering som trenger styring,
for eksempel gjennom drift i lukkede eller landbaserte anlegg som unngår utslipp. De som tenker sirkulaert.
– Kommunene havner under økonomisk press, men burde hatt forutsigbare inntekter basert på produksjonsavgift, sier han, og bruker noen minutter på bekymringen rundt pukkellaksen. Akkurat nå er den blitt en merkbar trussel.
Natur som blir borte
Politikeren Naevra våkner til liv, men vel så ofte løfter han blikket mot en mer helhetlig tenkning rundt arealer og verdier. En debatt som kanskje ikke er like fremtredende i den politiske verden.
– Jeg tror mange kjenner på det. Vi trenger ikke vaske frontruta etter en biltur. Det er ikke insekter der, så det trengs ikke, sier Naevra, før han fortsetter.
– Hva skjer i havet, hva skjer med høstbare arter? Vil skreien fortsatt vandre til Lofoten, eller vil den ta andre veier, spør han retorisk og mener naturmangfoldet har krav på beskyttelse.
Overforbruk og klimatrussel
– Selv den mest klimafornektende Frp-er skjønner jo nå at en grad ekstra per tiår vil vaere skjebnetungt.
Overforbruket er en annen kjepphest for Arne.
– Vi forbruker for mye. I Norge er forbruket per nordmann dimensjonert for 2,8 jordkloder, og det har vi ikke, sier han betenkt og trekker inn den friske og klare høstlufta i Alta. Han har ikke glemt tiden her.
– Begrep på ikke uthules
SV’S førstekandidat i Finnmark valgdistrikt, Amy Brox Webber, synes Arne Naevra målbaerer viktige verdier.
– Når vi er i samme parti er det kanskje ikke så overraskende at vi er enige, men jeg tror det er viktig at vi som politikere er opptatt av å påvirke der det er mulig, at ikke et begrep som nasjonal laksefjord uthules på grunn av kortsiktig profitt, sier Brox Webber, før hun tilføyer.
– Vi må forvalte på en baerekraftig måte, med kunnskapen som er tilgjengelig, sier Amy, som har vaert politisk aktiv i 20 år, siden hun var 15 år.
– Hvordan våknet ditt engasjement?
– Det kan nok tenkes at mange arver sitt natur- og miljøengasjement fra foreldrene, men det er viktig at vi alle tenker helhetlig, som Arne er inne på. At vi ikke skader naturen på irreversibelt vis, som følger oss inn i et evighetsperspektiv. Som laksestammene.