Skolepartiet Rødt
I lang tid har Venstre, Høyre og SV konkurrert over hvilket parti som kan kalle seg «skolepartiet». Hvem av de er egentlig best på skole og utdanning? Mitt svar er ingen av dem.
Rødt ser med bekymring at New Public Management fortsatt er gjeldende styringsprinsipp i norsk skole. Målingsregimer med et uendelig antall verktøy som for eksempel nasjonale prøver setter standarden. Dette er et paradoks all den tid elevenes rett til individuell tilpasning fortsatt står sterkt i Opplaeringsloven.
Vi ser at skolen er best tilpasset elever som foretrekker en teoretisk tilnaerming og som har foreldre med akademisk bakgrunn. Skolen er i liten grad tilpasset elever som foretrekker en praktisk tilnaerming til laering, eller har større behov for fysisk bevegelse i løpet av en skoledag. Dette ser vi ved mangelfull prioritering av praktisk-estetiske fag både på ressurser til innkjøp av utstyr og til rekruttering av fagutdannet personell.
Laerere bruker fortsatt for mye tid på dokumentasjon, møtevirksomhet og annet arbeid som ikke er knyttet til laerernes primaeroppgave: Undervisning og skole-hjem-samarbeid. Samtidig kuttes det i laererstillinger. Elevtall deles på tvers av trinn for å danne gjennomsnitt som skal forsvare at man kan la vaere å erstatte laerere som slutter.
Regjeringspartiene har hakk i plata og fører videre sin politikk om «bedre, ikke flere laerere». Med et pennestrøk innførte de forhøyede krav til antall studiepoeng for å kunne undervise i fag i skolen. Dette førte til at laerere som har kompetanse og erfaring med undervisning over flere tiår plutselig ble avskiltet som laerere. Vi i Rødt vet at laerere er kunnskapsrike og kunnskapsoppsøkende og mener det er viktigere å sikre laererne tid til å oppsøke den nyeste forskningen heller enn å tvinge de inn i studiepoengsgivende programmer mot sin vilje.
Halvparten av Utdanningsforbundets medlemmer sier at de vurderer å søke seg til andre stillinger enn laererstillinger. Tidligere statistikk har vist at 33% av alle med skolerettet laererutdanning ikke jobber i skolen. Statistisk Sentralbyrå beregnet at i 2040 vil vi mangle 5800 laerere i Norge. Dette underskuddet ville ha blitt dekket dersom vi fikk lokket bare noen av disse 33% tilbake til skoleverket.
Hva er løsningen? Rødt ønsker en skole som gir rom for den type laering hver enkelt elev har best utbytte av. Vi ønsker at praktisk laering skal vektlegges like høyt som teoretisk laering, slik kan vi tidligere la elevene utfolde seg i de områdene de selv trives. Vi ønsker mindre målstyring og faerre standardiserte tester og mer autonomi og ressurser til den enkelte laerer. Vi må ha en tillitsreform i offentlig sektor, for skole-norge betyr det å la laererne vaere laerere og ikke funksjonaerer.
Rødt ønsker at skolen skal vaere en arena for laering og trivsel og vil sikre rom for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og innføre mattilbud i norsk skole som et sosialt og forskjellsutjevnende tiltak.
Rødt vil la barn vaere barn så lenge som mulig og mener at lek er essensielt i oppveksten. Dette mener vi sikres best ved å reversere den mislykkede 6-årsreformen i norsk skole. Vi vil omgjøre dagens 1. trinn til førskoletrinn hvor lek, fysisk utfoldelse og utforsking skal stå i sentrum, sekundaert ønsker vi å tilbakeføre 6-åringene til barnehagene.
Rødt vil ha en leksefri skole. Vi mener at lekser styrker og viderefører forskjeller i samfunnet fordi barna da er avhengig av foreldrenes akademiske kompetanse. Vi ønsker at barn skal få ha sin fritid i fred og at laerere skal slippe å bruke tid og ressurser på å kontrollere lekser foran å drive den beste undervisningen de kan.
Stem på skolepartiet Rødt.