Spennende kamp om makt og posisjoner
I løpet av kvelden og natta utløses spenningen knyttet ti lårets stortingsvalg, både når det gjelder regjerings sammensetning og hvilke fem politikere fra Finnmark valgdistrikt som får oppgaven med å skjøtte det ansvarsfulle vervet i vår lovgivende forsamling. Etter åtte år med Erna Solberg ligger det an til et skifte, der Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet etter alle målemerker blir statsminister. Spørsmålet er om det blir et rødgrønt flertallsstyre med Ap, Sp og SV, eller om Støre-regjeringen er avhengig av eksempelvis Rødt eller MDG for å ha ønsket styringsfart. Det blir i tilfelle to påhengsmotorer som ikke er kjent for å putre medgjørlig avgårde. Erna Solbergs prosjekt hadde en sluttspurt i 2017. Nå er det langt verre å se for seg at det skal ende med knall og fall for fløyen som har forsprang på målingene, selv om Gahr Støre risikerere lange og tunge forhandlinger denne høsten. Det kompliserer saken når Sp såpass tydelig har hatt ambisjoner om å klare seg uten SV, noe som vil gjøre stemningen ekstra utfordrende.
I Finnmark er det spennende og åpent. 1. mandatet til Runas Sjåstad (Ap) synes å vaere bankers, men målinger på pluss 25 prosent tilsier en usikker kveld for mandatet til Marianne Sivertsen Naess. Målingene har spriket en hel del de siste månedene, men jevnt over har Geir Iversen (Sp) fått fornyet tillit, riktignok med mindre i bagasjen. I den siste målingen til NRK hadde Iversen igjen passert 2017-nivået, noe som sikkert har hatt beroligende effekt hos den joviale Sørøya-mannen.
På borgerlig side kan det virke som om Frp’s Bengt Rune Strifeldt fester grepet, framfor alt på grunn av at statsministerpartiet Høyre har så dårlig oppslutning i Finnmark. Vetle Langedahl er et stort politisk talent, men må riste vekk både styringsslitasje og utfordrende enkeltsaker i Finnmark, som regionreformen og utsiktene til reversering.
Blir blå side fullstendig utradert fra de fire direktemandatene, vil det vaere en blåmandag av de sjeldne for disse partiene. I tilfelle kan det vaere at kometen Pasientfokus albuer seg inn på stortingsplass, med hovedsaklig helsepolitikk på agendaen. Protestlista ser ut til å ha enorm oppslutning i Alta og Kautokeino, basert på tverrpolitisk skuffelse over manglende resultater gjennom tiår. Når løftene ikke innfris, er det akkumulert skuffelse som slår inn hardt og brutalt. Et annet scenario må oppfattes som temmelig paradoksalt, sett i lys av at nominasjonsprosessen e gikk istå for Altas vedkommende: Hvis Frp, Pasientfokus, og Venstre på utjevningsmandat, tilriver seg tingplass, har vi en geografisk fordeling som få hadde tenkt seg ved inngangen til valgkampen.
Uansett utfall, håper vi mange bruker stemmeretten og har et bevisst forhold til demokratisk påvirkning. Det er en verdi vi ikke må ta som en selvfølge. Atferden har endret seg, i den forstand at flere stemmer på forhånd og må forholde seg til en tsunami av informasjon og politisk reklame på sosiale medier. Forskning vil vise om dette rent faktisk påvirker sammensetningen.
Godt valg!