Gårdsbesøk i sluttspurten
Kravet om omstilling uten at det følger med penger til omstillingen, får bøndene til å fortvile.
Mot sluttspurten av valgkampen på torsdag, inviterte melkebonde Einar Åbergsjord flere politikere med, først til TINES meieri i Skoleveien, deretter til Liv Unni Opgårds tradisjonsrike gård i Tverrelvdalen.
– Gården har stått her siden 1909, datteren til bonden var gartner. Hun plantet masse bringebaer overalt som vi har prøvd å fjerne noen ganger, fortalte Liv Unni lattermildt.
På gårdsbesøket fikk politikerne omvisning på gården til Liv Unni, før hun inviterte inn på kaffe og fortalte om omstillingen hun må gjennom de kommende år.
– Jeg må ha en egen kalvings-binge fra 2024, så alternativet da er å hive ungdyrene ut og ha bingen der om vi ikke bygger ut før den tid, fortalte hun.
Ideelt sett, vil hun få forsiloene ut av fjøsen, og bruke plassen de tar til dyrehold. Om ting går etter planen, kan ombyggingen tas over tre omganger mens hun fremdeles har full fjøsdrift.
– Hvordan vi løser dette vet vi ikke ennå. Jeg satser på å gjøre en del av arbeidet selv. Men dersom det kommer en hit og ber meg klappe ned fjøsen og bygge nytt, så vil millionene trille fort, forteller hun oppgitt.
Dyr omstilling
Krav til omstilling, uten at det følger med støtte til omstillingen, frustrerer henne. Hun håper politikerne vil se til Finland.
– De var veldig gode på dette. Om du var alenebonde da det gikk over til løsdrift, fikk du 50 prosent støtte fra staten. Om det var to eller flere fikk de 75 prosent, og ved stor samdrift fikk de dekket hele ombyggingen av fjøsen, forteller hun.
– Innovasjon Norge gir støtte, men ikke på langt naer nok. Det er tre ganger så mange som søker midler enn de som får. Skal vi komme i mål til 2024 i første omgang, så i 2034 når alle kyr må gå løs, da må det enormt med penger inn, skyter Åbergsjord inn.
Kan ikke bygge på jorder
Han oppfordrer forbrukerne til å tenke seg om når de er i butikken.
– Det er viktig når du, og alle andre går i butikken at dere kjøper produktene som er laget lokalt. Hver gang en kunde kjøper en importert vare, eller noe det står Q-meieriene på, så går det utover lokale arbeidsplasser, sier Åbergsjord.
Han bekymrer seg for hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne dersom TINE må nedskalere, eller i verste fall, en gang i framtiden gå under.
– Bare i Troms og Finnmark er det 310 årsverk med bønder i melkeproduksjon, i TINE jobber det 190 mennesker som er avhengig av bøndene som leverer melk. I tillegg kjøper TINE logistikk og andre tjenester. Melka, osten og andre produkter skal kjøres ut, det er 210 årsverk til i Troms og Finnmark, også må jo meierier vedlikeholdes og pusses opp, det er 250 årsverk til, sier han.
Totalt beregner han at TINE sysselsetter 735 årsverk, kun i Troms og Finnmark.
– Det gjør at dette er en av de største bedriftene i fylket. Det er ikke så mange andre som sysselsetter så mange folk til sammen. Det er det som var den viktigste delen ved meieribesøket, å prøve å forklare sammenhengen med hvor stort og viktig det er for fylket. Det er ikke bare snakk om den ene fjøsen vi ser bak oss, men det er en stor sammenheng her, og alle er like viktige i dette puslespillet, konstaterer Einar.
Lav lønn
Også lønnsnivå kontra gjeldsgrad ble et tema under meieri- og gårdsbesøket.
Tall fra SSB viser at bonden i snitt har en inntekt på 201.300 kroner i året, med en gjeld på 2,205 millioner kroner.
– Landbruket er en naering med lavt lønnsnivå. Det er klart at man ikke får rekruttert arbeidskraft med den lønna, sier Åbergsjord.
Landbruksopprøret
Stortingskandidat for Miljøpartiet de grønne, Miriam Akkouche, deltok på gårdsbesøket. Hun mener det må ett konkret virkemiddel til.
– Vi er nødt til å øke subsidiene til landbruket. Man ser at subsidiene ikke har fulgt prisstigningen. Når de får nye krav om å tilpasse drifta for å skape økt dyrevelferd, så er det viktig at det også kommer mer overføringer til å følge opp, konstaterer hun.