Reduserer klimatrykket med ny tekno – Vinn, vinn, vin
Grieg Seafood håper på å kutte 250 trailerlass med is i året med ny måte å sende slaktet laks på.
I 2016 var slakteriet ved Simanes i Alta det første lakseslakteriet i Norge til å investere i en ny type teknologi, som både skal forlenge holdbarhet, øke kvaliteten og redusere klimaavtrykket i naeringen.
– Kutt i klimautslipp er en utfordring som havbruksnaeringen må løse. Hos oss er mye av klimautslippet knyttet til fôr og transport av laksen, forteller fabrikksjef Stine Torheim.
250 trailere med is
Ved Grieg Seafood har man en strategi om utslippskutt på 35 prosent innen 2030. I følge fabrikksjefen er det transporten og fiskefôret som trekkes frem som et viktig område man må forbedre seg på, dersom man skal nå målet.
– Det er her superkjølingen kommer inn i bildet, forklarer fabrikksjefen.
Dagens praksis ved tradisjonell kjøling av laks er å legge cirka 20 kilo hel laks, og fylle på med fem kilo is i eskene som transporteres ut til kundene. Den nye teknologien derimot innebaerer å kjøle laksen ned til rundt minus 1,8 grader. Fisken legges så i en kasse uten is, og skal holde seg like godt, om ikke bedre, ifølge Grieg.
– Med dagens produksjon på Simanes frakter vi is tilsvarende 250 trailere i året, og da har vi allerede redusert mengde is i kassene ved bruk av superkjøling-teknologien. Det er ganske mye is. Med denne teknologien kan vi bytte ut all isen med fisk i fremtiden.
En del av strategien er også å filetere laksen før den legges i kassene, som gjør at hver kasse vil ha mer rent kjøtt, og dermed redusere miljøavtrykket ytterligere.
– Markedet er i dag vant til å ta imot hel fisk, med rygg, bein og hode. Det innebaerer en fraktkostnad i seg selv. Tar man bort dette vil man få enda mer fisk i kassen, kommenterer fabrikksjef Torheim.
Kan beholde restråstoff
Forsker Bjørn Tore Rotabakk i Nofima har forsket på dette området i mer enn 20 år. Han er sikker på at laksen får bedre kvalitet med superkjøling enn med tradisjonell ising.
– Med å kjøle fisken ned til cirka minus 1,8 grader er den fremdeles fleksibel og oppfører seg ikke som en frossen fisk. Dette fordi laksen inneholder sjøvann og fett som gir den et lavere frysepunkt enn null grader. Dersom markedet vil ha kun filet, kan vi i Norge beholde restråstoff av hode, finner og avskjaer selv. Slik det fungerer i dag sendes mye verdifullt råstoff ut av landet.
Teknologien er allerede testet ut, og Torheim forteller at Grieg Seafoods egen kvalitetsleder har tatt turen, sammen med fisken, til sushikunder i Tokyo.
– Det er baerekraftig, vi får mindre miljøavtrykk på laksen og det er økonomisk gunstig. Det er lengre holdbarhet på fisken og bedre kvalitet.
Krever holdningsendring
Ifølge Arild Aakre, salgssjef i Cermaq, møter man en ganske konservativ holdning når de ønsker selge superkjølt laks.
– Laks pakket i esker med is er den vanlige måten å transportere fisken på. Når kassen åpnes og det ennå er is i den, tenker fiskekjøpere og andre at transporten har gått bra.
Han mener derfor det kreves en holdningsendring til for den superkjølte laksen, men at de samtidig opplever at spesielt dagligvarekjedene i Europa ønsker mer baerekraftig laks.
– De er med på å endre holdningene, uttaler han i en pressemelding.
– Vinn, vinn, vinn
Ofte koster baerekraftsarbeidet mer enn det smaker. Dette er ikke tilfellet med den nye teknologien, mener Grieg Seafood.
– Denne teknologien er vinn, vinn, vinn, sier Torheim.
31. august fikk også fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen sett teknologien på kloss hold da han besøkte slakteriet til Grieg ved Simanes.
– Dette er et eksempel på hvordan forskning og naering jobber sammen for bedre baerekraft. Superkjøling er en brikke i det store baerekrafts-puslespillet, sa han da.