Kartlegger utfordringer i reindrifta
Reindriftsutøverne har mange saerskilte utfordringer på jobb. Nå er søkelys på HMS satt også der.
Til tross for mange hjelpemidler har den moderne reindriftutøver mange utfordringer knyttet til yrket sitt, som kan vaere svaert tøft både fysisk og mentalt.
Øker faren for ulykker
– Dagens unge utøvere har mer fokus på sikkerhet og helse generelt, men selv med bedre hjelpemidler er det er fortsatt mange utfordringer innen HMS (helse, miljø og sikkerhet. journ. anm.) til fjells, sier bedriftssykepleier ved Hemis i Alta, Knut Johansen.
Ifølge Arbeidstilsynet handler godt arbeidsmiljøarbeid om å redusere risiko for farer og ulykker, samt fremme positive og helsefremmende faktorer. På oppdrag fra Norsk Landbruksrådgivning, avdeling reindrift, og prosjektet HMS i reindrifta, har Hemis gjennomført en spørreundersøkelse med søkelys på helse, miljø og sikkerhet. I forbindelse med den har de også innkalt 60 utøvere til helseundersøkelse, der 40 møtte opp. Kartleggingen viser mange utfordringer i en hardt prøvet naering.
– Selv om de fleste reingjeterne vanligvis jobber skift med en uke på og en uke av kommer man ikke bort fra at dette er et hardt fysisk yrke. Og selv om mange bruker GPS i dag, der farer som store steiner og stup er merket av, øker risikoen for uhell og ulykker på blant annet våren når islaget på vannene er tynt og på høsten før snøen kommer, og utøverne må ferdes med kjøretøy på frossen barmark i eksempelvis steinurer. Uvaer ellers er selvfølgelig også en utfordring for naeringen, fortsetter Johansen.
Mange utfordringer
Men det er ikke bare vaergudene som skaper utfordringer for reingjeterne. Også søvnmangel på grunn av flytting av flokken om natten, kosthold, støvproduksjon og belastninger på armer og bein som følge av timevis med vibrasjoner fra kjøretøy. Bedriftssykepleieren utdyper:
– Når flokken skal fra vinter- til sommerbeite begynner dyrene ofte å gå sen kveld eller nattestid, for da er føret hardt nok. Sånn er det bare. Men dette fører også ofte til lite søvn for reindriftsutøverne, samtidig som det er mørkt. Kombinasjon av dette på fjellet kan vaere uheldig, for søvnmangel fører til nedsatt dømmekraft og reaksjonsevne. Da øker også faren for uhell betraktelig.
Tilstrekkelig med mat er en annen faktor som kan øke risikofaktoren.
– Utøverne er stort sett flinke til å ha nok proviant med seg, men på fjellet skjer det fort uforutsette hendelser. Det kan bli uvaer, eller at du må søke etter dyr som har kommet bort fra flokken. Du kan også få trøbbel med kjøretøyet. Har du ikke tilstrekkelig med mat og drikke med deg da, har spørreundersøkelsen avdekt at når blodsukkeret synker er sjansen stor for at man tar snarveier for å komme seg hjem. Da øker også risikoen for ulykker betraktelig. Riktig kosthold er også viktig, og flere har nå etterspurt kostholdskur, sier Johansen.
Viktig med kontroll
Belastningsskader påført av vibrasjoner er og et stort problem, og mange har nå gått bort fra firehjuling til sekshjuling, på grunn av mindre vibrasjoner og bedre fjaering generelt.
– Ellers er det alfa og omega at utøverne har driftssikre kjøretøy da de ofte ferdes alene langt til fjells langt fra folk, føyer han til.
I tillegg kommer problematikk som massiv støvproduksjon i reingjerdene etter tørr jord, store mengder dyr og avføring fra disse, og eksos fra kjøretøyene.
– På de 40 som møtte opp har vi nå målt kolesterol, blodtrykk, og tatt hørsel- og lungetest. Det er viktig at utøverne blir kontrollert med jevne mellomrom for å følge med på dette, nå når vi vet hvilke utfordringer naeringen har, og vi har kommet med en lang rekke med forslag til Norsk landbruksrådgivning.
Ingen automatikk
Til tross for et hardt yrke med lange dager og netter ute i naturen er det ikke bare negative ting som ha kommet frem.
– Reindriftsutøverne er i veldig god fysisk form, og det er også en nødvendighet i et yrke som dette. I tillegg er de fleste svaert fornøyd med denne livsstilen som yrke.
Det er likevel ikke en automatikk i at det blir regelmessige Hms-undersøkelser i årene som kommer.
– Flere har spurt om de kan ta en ny undersøkelse om en treårs tid, men utøverne i naeringen er enkelt-utøvere, altså at de ikke har noen bedrift bak seg, så da må de antakelig betale for dette selv om ikke Norsk Landbruksrådgivning får midler til det. Så utfordringen fremover blir helt klar å få til dette tilbudet på regelmessig basis, sier Johansen.