Nå kan Silje kalle seg for president
Silje Karine Muotka fra Alta går inn i sin femte fireårsperiode på Sametinget, denne perioden som Sametingets president.
– Jeg er ydmyk, glad og klar for en stor jobb, sa Muotka til Altaposten dagen før det offisielle valget sist torsdag. Da var det bare proforma etter at kortene var allerede var lagt i forhandlinger.
Helt siden valget i september har det vaert klart at Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) vil bli den nye sametingspresidenten etter Aili Keskitalo. Torsdag ble det formelle valget gjennomført i Sametingets plenum.
Beaska Niillas (NSR) foreslo Silje Karine Muotka, Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket (Nkf) foreslo Toril Bakken Kåven og Jørn Are Gaski Arbeiderpartiet (Ap) foreslo Ronny Wilhelmsen som ny sametingspresident.
Det gikk som ventet, Muotka ble valgt med 22 mot 17 stemmer til Sametingets nye president.
Første sametingspresident fra Alta
Muotka går dermed inn i sin femte fireårsperiode på Sametinget, denne gangen som Sametingets president.
Muotka var en av tre presidentkanditater fra Alta under årets sametingsvalg, og sa at for henne er Alta også et samisk område.
– Både stedsnavn, kulturminner og funn er et tydelig vitnesbyrd på Altas samiske historie. Jeg opplever ikke dette som veldig oppsiktsvekkende, påpeker Muotka.
– Vil alle det beste
Muotka åpnet sin takketale med å si at de som sitter i denne salen er blant det samiske folkets fremste tillitsvalgte.
– Vi vil alle det beste for det samiske folket og for vår felles fremtid.
Hun fortsatte talen med å trekker frem sterke stemmer fra det samiske folk, for Anders Larsen, Per Fokstad, Isak Saba, Daniel Mortenson og Elsa Laula Renberg fantes det ikke noe slikt folkevalgt organ som Sametinget.
– Deres store arbeid for det samiske folket skjedde uten bistand i form av de ordningene vi har i sametingssystemet for vår folkevalgtgjerning. Likevel oppnådde de mye. De var samiske samfunnsbyggere, sa Muotka.
Muotka fortsatte talen med å si at hun ikke kan fri seg fra tanken på at de ville ment at vi må vaere mye modigere.
– Når jeg leser deres tekster, så vet jeg at mediene hadde laget store overskrifter og at debattene ville rast omkring dem og deres uttalelser. Og det som også slår meg, er hvor aktuelle sakene de reiste fortsatt er.
Som aktuelle saker trakk hun blant annet frem samisk språk, arealinngrep, samenes rettigheter, skolesituasjonen, samisk media og selvbestemmelse.
Ydmyk og klar
Hun avsluttet talen med å si at hun er ydmyk og klar for oppgaven som sametingspresident og at hun har tro på et sterkt sameting som kan iverksette politikk som skaper tydelige endringer.
– I min gjerning skal jeg strebe etter å vaere president for alle, uansett situasjon, stilling og synspunkter, sa Muotka, og trakk fram Beaiveálgu-erklaeringen som er grunnlaget for det politiske arbeidet fremover.
Beaiveálgu-erklaeringen
Muotka
forklarer
at erklaeringen bygger på den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu fra 1912, skrevet av sjøsamen Anders Larsen..
– I romanen følger vi Ábo Eira fra hans oppvekst i ei sjøsamisk bygd på en reise gjennom et storsamfunn som ser ned på samer og det samiske, og frem til hans oppvåkning der han vil fremme samisk språk, kultur og historie, heter det på NSRS nettsider.
Sametingsrådet, som skal styre Sametinget de neste fire årene, ble lagt fram på mandag denne uka. I tillegg til Muotka er Maja Kristine Jåma (NSR), Runar Myrnes Balto (NSR), Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) og Hans Ole Eira (SP) i det nye sametingsrådet.