Karis aerlige hjemreise
Om en uke kommer trioen Heimen med sin andre utgivelse, ei plate som begeistrer, utfordrer – og plasserer en imaginaer knyttneve i mellomgulvet.
Singler som Sameblod og Vi hentes hjem har vaert appetittvekkere, både musikalsk og temamessig, og det viser seg at utgivelsen i stor grad beveger seg på samme høye standard. Aerligheten og de intense følelsene som låtskriver, vokalist og trommis Kari Heimen videreformidler, er sterk kost – innhyllet i flotte musikalske kulisser. Terje Storvig og Odd Erling Simensen bidrar til å skape den rette nerven i produksjonen.
Konsept-albumet tar oss tilbake i tid, da den samiske identiteten ble kostet under teppet. Kanskje til og med i beste mening fra de som var lojal mot statlig ensrettet tankegods – og mente at minste motstands vei var å foretrekke under fornorskningen. Derfor er det ekstra bonus at Karis familie bidrar så sterkt og tydelig.
Mange kan nok kjenne seg igjen i den reisen Kari Heimen gjennomfører med denne utgivelsen, om ikke musikalsk og gjennom ramsalte tekster, men i hvert fall gjennom den såre og krevende identitetsreisen. For seg selv og sin familie, der man løfter alle steiner for å finne det som er tapt, men også feirer gjenerobret terreng i sin egen utvikling.
Jakten på helheten består oftest av å samle de brikkene som må til for at puslespillet skal gi mening. Det handler ikke om å gradere eller rangere blodsbånd, som å vaere halvt eller kvart same. Men å vaere fullt og helt den man rent faktisk er av hjerte og sjel. Heimens kunstpop er tidvis naken og skjør, andre ganger full av styrke, kraften som gir naering til å vaere personlig og nesten privat i uttrykket. Det gir også Kari selvtillit til å ta i bruk joiken på egne premisser, med legenden Frode Fjellheim som mentor. At joiken utvikler seg i takt med Karis låter og historiefortelling gir joiken en egen dimensjon, nesten som et eksempel på modningsreisen. Joiken blir kanskje litt slentrende og jazzete, mens fornorskningen kanskje ville kledd snev av sinne og raseri.
Det er nok der, men noe av agget tas ut i ironi og skarp undring over det evinnelige behovet for å plassere folk i båser. Låten Halv eller kvart kan virke som en herlig feelgood poplåt, men har et understatement av opprør.
Låtene har solid egenart, men er marinert i elementer fra operette, musikal, sofistikert pop og ikke minst noe udefinerbart finnmarsk, lydkulisser som har likheter med eksempelvis Thules univers.
Dette er en kruttsterk pakke som vokser på deg – og som av utallige grunner fortjener lyttere i hopetall.