Heltene vi aldri glemmer
I oktober 2017 ble Ingvald Heitmann fra Eiby stedt til hvile i Alta kirke, 100 år gammel.
Han var den siste i et kollektiv av hedersmenn som kjempet for Alta bataljon og fedrelandet i Gratangsfjellene med stort heltemod.
Soldatene kom fra hele regionen, og dagen før markeringen av okkupasjonen, er det gode grunner til å dvele ved den innsatsen disse unge guttene sto for i 1940.
I lys av krigshandlingene vi nå opplever og den ekstra utryggheten som vekkes til live på grunn av mobilisering og opprustning, er det mulig å føle på hvor ufattelig traumatisk situasjonen må ha blitt for nærmere 1000 tapre menn, men også de familiene som ble etterlatt i sorg og usikkerhet.
Etter å ha påført Nazi-tyskland det første nederlaget på Narvik-fronten, møtte mange selve krigsårene med psykiske senskader og traumer. De var elendig utrustet for vær og vind – og ble kastet ut i et alvor uten like, etter en tid som nøytralitetsvakter. Histioriker Arvid Petterson er en av dem som har speilet den urettferdigheten mange i nord kjente på etter krigens slutt, men manglende anerkjennelse fra myndighetene som et permanent svik. – Soldatene hadde fortjent så uendelig mye mer heder. Det er innsats som lyser i historien, fastslo Petterson overfor Altaposten i 2017.
Han hyllet bataljonen, port mortem, og karakteriserer dem som usedvanlig dyktige folk. Blant annet med erfaring fra ishavet, fiskeri, jordbruk, skifernæringa og andre robuste yrker. At de tålte så mye, ble faktisk brukt mot dem i kampen for krigspensjon.
Sist fredag startet lokalhistoriker Kristian Johnsen på sin serie om bataljonen i Altaposten, der han vil forsøke å videreformidle hva Alta bataljon opplevde før, under og etter det som skjedde på Narvikfronten. Vi håper og tror dette er en serie som kan skape engasjement, men også være et viktig historisk bakteppe for debatten om våre egne krigshelter.
For nye generasjoner er det viktig at historiene fortelles. Krigshandlingene som beskrives i offentligheten hver eneste dag virker distansert, både i geografi og antall år som er tilbakelagt siden krigen.
Samtidig er det fortsatt nært for barn, barnebarn og kanskje oldebarn som har hørt om både Narvikfronten. krigen i nord, brent jords forferdelse og den krevende gjenoppbyggingen av Finnmark, som vi alle er så glade i den dag i dag.
I morgen bør det gå en ekstra tanke til de soldatene som ble sendt avgårde til Narvik-fronten i april 1940. De står med gullskrift i historien og vil aldri glemmes.