Papiravisenes endelikt?
Det første organet som kan betegnes som avis, var «Acta Diurna», oversatt: «Det romerske folks daglige meddelelser» som kom ut på Julius Cæsars tid (ca. 60 f. kr.).
Med boktrykkerkunsten på 1400-tallet (Gutenberg), fulgte trykking av skrifter og bøker. Dernest trykking av aviser. Den første norske avisen:
«Norske Intelligenzsedler» som kom ut i 1763, ble vel mottatt selv om Henrik Ibsen senere på 1800-tallet skrev: «Hver gang jeg tar i en avis og leser i den, innbiller jeg meg at jeg ser spøkelser krypende mellom linjene». Og forfatteren Johan Borgen, som var en skattet novellist, avis liebhaber og fast bidragsyter i Dagbladet, skrev engang: « Å lese aviser er som å klø seg ved siden av et myggstikk, lindrer litt, men øker kløen»!
Bak humoren fornemmes alvoret, og personlig klør det nesten også i min higen etter neste dags aviser, implisitt Altaposten. Synes redaktør Lund har gjort en god jobb med å gjøre avisen både tiltalende, informativ og tidsaktuell.
Altapostens melding om at avisen går fra tre til to papirutgaver, var slett ingen hyggelig melding for en avisleser som ukentlig ser fram til ukens hovedstadsaviser og regionale aviser med stoff fra Trøndelag til Finnmark.
Beslutningen om å redusere utgivelsen av antallet papirutgaver, begrunnes bl.a. med folks endrede lesevaner. Min møbelhandler sa forleden at ingen kjøper lenger bokreoler. Med unntak av krimbøker som kjøpes i «billigutgaver» og ofte bare kastes etter «bruk», har salget av annen litteratur (bøker) gått drastisk ned. Stadig flere leser aviser på «nettet», mens eldre som p.g.a. liten dataferdighet og alders redusert syn, ønsker å beholde avisenes papirutgaver.
For dagens unge som er «flasket opp» med data, er det først og fremst «spill» på «Nettet» som teller, og ikke vanlig lesestoff. Om et par generasjoner er dagens eldre og avisene med dem, borte. Men akkurat nå kan nevnte avisomlegging nærmest oppfattes som diskriminering av nålevende eldre?
Og så mer: Omfattende prøver i skolen viser at elevenes leseferdighet i dag går drastisk ned. I verste fall kan situasjonen bli den at unge ikke kan lese bruksanvisninger på apparatur eller advarsler på apotekvarer.
Mens bokreolene sendes til loppemarked, finnes det ennå aviser i mange hjem. Men deres skjebne blir trolig som for Frank Sinatra: «Aviser bruker jeg bare i bunnen på pappegøyeburet mitt»!