Nedleggelse av helsetilbud i nord er et folkehelseproblem
Vi frykter konsekvensene av å legge ned dagkirurgien i Alta og døgnenhetene i Tana og Nordreisa, når det folkehelsen vår egentlig behøver er en oppbygging av de trygge og gode tilbudene lokalt.
Folkehelsen til den samiske befolkningen er i vinden. I alle fall blir den omsider tatt på alvor av Regjeringen, som nylig har levert den “samiske folkehelsemeldingen” til Stortinget. I den står det mye bra, og den gir oss mye kunnskap om folkehelse og levekår i samiske områder.
Når vi snakker om folkehelse i Norge, tenker vi gjerne på kosthold og livsstil. Men folkehelsearbeidet handler om mye mer. Kort fortalt er poenget å forebygge sykdom i samfunnet, både fysisk og psykisk.
Trygghet og tillit er viktige stikkord når det kommer til folkehelse. Trygghet om at man har et helsetilbud om man skulle rammes av sykdom. Om at det er mulig å komme seg til sykehuset i tide, uten å være redd for uvær eller responstid. Tillit til at helsetilbudet man mottar er godt.
Gode og lokale helsetilbud er med andre ord helt avgjørende for folkehelsen. Derfor var sametingsrådet opptatt av at den samiske folkehelsemeldingen også måtte si noe om helsetilbudet til den samiske befolkningen, uten at vi fikk gjennomslag for det.
Vi står midt i et paradoks. Samtidig som myndighetene skal bygge opp innsatsen for folkehelsen i samiske områder, har vi en situasjon der det pågår en styrt nedbygging av helsetilbudene lokalt i flere lokalsamfunn.
Etter vår mening vil det være en stor bjørnetjeneste til folkehelsen i samiske områder dersom Helse Nord velger å legge ned viktige lokale tilbud i Finnmark og Nord-troms. Dette bør ansvarlige myndigheter, altså Regjeringen og Stortinget, strekke seg langt for å unngå.
I Alta, Guovdageaidnu og Loppa er folk allerede i en ganske fortvilet situasjon. Uten et føde- og akuttilbud i Alta, er man avhengig av å komme seg over det forblåste Sennalandet for å komme seg til sykehus. De som bor i Guovdageaidnu må først komme seg over Finnmarksvidda og gjennom det rasutsatte Silisávži/kløfta. Det er klart det i seg selv bidrar til utrygghet.
Nå skal det lille, viktige sykehustilbudet man har i Alta også fjernes. Dagkirurgien. Det vil være enda en belastning for tryggheten i befolkningen. Altså vil det være dårlig for folkehelsen.
Det er dessverre vanlig med tungvinte og lange reiser for pasienter i alle aldre, både for store og små besøk hos helsetjenesten. Sametinget vil levere høringssvar angående endringer i pasientreiseforskriften, med fokus på at også pasienter med lang reisevei til nærmeste sykehus skal få rask, god og trygg transport når de trenger det.
I Tana finnes det et viktig distriktspsykiatrisk senter som tilbyr psykiatrisk hjelp til folket i Øst-finnmark. Her finnes det helt
avgjørende samisk språk- og kulturkompetanse, som samiske pasienter har behov for når de trenger hjelp. En nedleggelse vil utvilsomt bidra til å gjøre det psykiatriske tilbudet til den samiske befolkningen generelt dårligere. Man kan ikke ta det for gitt at 20 samiskspråklige ansatte flytter med institusjonen til et annet sted.
Det distriktspsykiatriske senteret i Nordreisa tilbyr et like viktig helsetilbud. En nedleggelse av dette senteret vil ikke bare ha konsekvenser for individuell psykisk helse, men også for folkehelsen i hele regionen. Det er grunn til dyp bekymring ved tanken på de vidtrekkende negative konsekvensene det kan ha for samfunnet å legge ned disse tilbudene.
I møte med helse- og omsorgsminister Kjerkol løftet vi alle disse problemstillingene. Vi er glade for at Regjeringen varsler at samiske perspektiver skal integreres i folkehelsearbeidet på alle nivåer i Norge. Det er en nødvendig og velkommen satsing. Nå må Regjeringen passe på at den ikke bidrar til å forverre folkehelsen til befolkningen før den kommer i gang. Det er ikke bare mulig å verne disse viktige lokale tilbudene, men også avgjørende for folkehelsa i hele regionen.