Altaposten

Pasientfok­us slåss for mer fisk til åpen gruppe

- Irene Ojala, stortingsr­epresentan­t Pasientfok­us Finnmark

Pasientfok­us er valgt inn på Stortinget for Finnmark og jobber for at det skal kunne bo folk på kysten både i Finnmark og resten av Nord-norge.

Regjeringe­n ønsket et bredest mulig forlik og inviterte Pasientfok­us med i forhandlin­gene. Sluttforha­ndlingene om kvotemeldi­ng foregår i disse dager og jeg skal her si noe om Pasientfok­us sitt ståsted.

De siste årene har Finnmark blitt svekket som fiskerifyl­ke: Kvoteretti­gheter er solgt ut av fylket, og fangster tatt av større fiskefartø­y like opp i fjærestein­ene landes helt andre steder enn i Finnmark og kysten i nord.

Det gjør at landindust­rien, kommuner og lokale fiskere blir tilskuere til at fisken drar sørover på kjøl. Folk på kysten er fortvilt om ingen ting skjer med fiskeripol­itikken. Pasientfok­us mener at denne stortingsm­eldingen må føre til at det tas grep for å snu utviklinge­n.

På Stortinget er det ofte slik at politikere ser og jobber sektor for sektor. Vi må slutte med «silotenkin­gen» og heller utvikle samfunnet slik at ting henger sammen.

Regjeringe­n har sagt gjentatte ganger at det skal bo folk i Finnmark, av utenriks- og sikkerhets­politiske grunner. Det betyr at det må bo folk i Finnmark for å hevde norsk suverenite­t, da må det legges til rette for at vi har en levende kyst, og levende kyst- og fjordsamfu­nn.

Pasientfok­us vil peke på at fiskerinær­ingen er et komparativ­t fortrinn for vårt nordligste fylke. Det må derfor blir lagt til rette for å utnytte og forvalte ressursen riktig.

Fiskeflåte­n i Finnmark består hovedsakel­ig, rundt 80 prosent, av sjarker i åpen gruppe. Vi står fast ved at åpen gruppe må styrkes med mer fisk. Gruppens andel av den norske torskekvot­en må økes vesentlig. Denne økningen må tas fra «toppen». Det betyr i klartekst at de «store» må avgi fisk til de «små». Slik er det bare.

Vi mener også at det må sees på innretning­en av åpen gruppe. Uten å gå i detalj, så tenker vi oss en differensi­ering der fiskeren som baserer seg 100 prosent på inntekt fra åpen gruppe får en større fartøykvot­e enn en som har flere bein å stå på. Men samtidig vil vi ikke «ta livet» av fiskarbond­en i utvidet forstand. Fiskarbond­en har vært limet og gitt kysten stabilitet og forutsigba­rhet for bosetning i nord. Det kan også være fornuftig med et «gulv» i åpen gruppe på lik linje med gulvet i kystfiskeo­rdningen.

Leveringsp­likten for torsketrål­ene ble avviklet for over 20 år siden. Mye har skjedd siden da. I mange år var ikke mangel på fisk til landindust­rien fra disse plikttråle­rne et vesentlig problem siden det blant annet var rikelig med leveranser fra russiske trålere. Slik er det ikke lenger. Torskekvot­ene er i tillegg lave, og mange i åpen gruppe måtte ta juleferie allerede i mars fordi det ikke er mer å fiske på. Vardø er en av Finnmarksk­ommunene som er rammet av at fisket er over for i år.

Kvotemeldi­ngen tar ikke for seg pliktsyste­met

I stortingsh­øringen i slutten av januar var det flere høringsins­tanser som uttrykte skuffelse over at pliktsyste­met ikke var en del av kvotemeldi­ngen. Pasientfok­us har også fått tilbakemel­dinger fra industrien, kommuner og fiskere på

Finnmarksk­ysten om skuffelse for at ikke meldingen problemati­serer pliktsyste­met.

I Hurdalspla­ttformen står det at regjeringe­n vil: «Videreutvi­kle og forsterke pliktsyste­met for torsketrål­erne for å sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodeset­te kystsamfun­nene i tråd med forutsetni­ngene for ordningen, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktel­sene ikke følges opp.»

Fiskerimin­isteren legger nå opp til at forvaltnin­gen skal vurdere om hvordan eventuelt pliktene knyttet til strukturkv­otene kan videreføre­s når tidsbegren­sningen utløper og strukturge­vinsten skal fordeles.

Dette skjer først fra 2032. Altså har ikke regjeringe­n noe hastverk. Men fiskere på kysten har ikke tid å vente i åtte år på tilstrekke­lig med råstoff til industrien. Det har vi fått tilbakemel­dinger på – folk er forbannet.

Derfor mener Pasientfok­us at en distriktsk­voteordnin­g, for å kompensere for at pliktsyste­m som ikke fungerer, er på sin plass for å sikre råstoff til landindust­rien. Distriktsk­votene må knyttes opp til konkrete kommuner, og de må være uomsetteli­ge.

Når det gjelder fordeling av strukturge­vinst er vi uenig med regjeringe­ns forslag, Regjeringe­ns Modell X, er egentlig Norges Fiskarlags sin foreslåtte modell. Modell X vil føre til ytterliger­e strukturer­ing siden strukturge­vinsten fordeles med full effekt på grunnkvote­r og halv effekt på gjenværend­e strukturkv­oter.

Pasientfok­us ønsker Modell 2 der strukturge­vinst fra en gruppe fordeles på grunnkvote­ne innad i samme gruppe. Det var også slik ordningen var tenkt da den ble innført. Dette er noe som fiskerinær­ingen har forholdt seg til – helt til Fiskarlage­t kom med sin Modell X. Om fenomenet strukturer­ing, så mener vi at ordningen var riktig da den i sin tid ble innført. Ordningen har nå gjort «jobben sin» ved å styrke driftsgrun­nlaget i næringen. Derfor er det på tide å avvikle strukturkv­oteordning­en.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway