Beredskap og ris til egen bak
Kravet i jordbruksoppgjøret er 3,9 milliarder kroner, mens Staten tilbyr 2,62 milliarder. Gapet er betydelig, men kanskje ikke større enn at tautrekkingen fram mot nasjonaldagen kan krones med hell.
Den egentlige debatten kan imidlertid raskt bli om vi i det hele tatt mener å ha matproduksjon her til lands. Og da er det ikke sikkert at det finnes en eneste vinner i oppgjøret.
Frafallet i antall bønder og bruk gjør at helhetssituasjonen nærmer seg kritisk – og da handler det naturligvis om at innholdet i lønningsposen er for knapp.
Blant annet for å rekruttere nye bønder som våger å ta på seg investeringer som trengs for å satse på moderne vis.
Kall det gjerne for bærekraft, et ord som kanskje må virke mer diffus enn noensine for bondestanden.
Kostnadene er nemlig ekstreme og da kan pendelen raskt svinge i feil retning. Da gjør vi oss enda mer avhengige av utenlandske matprodusenter og akkurat nå virker det risikobetont. Krigen i matdepotet Ukraina er mer enn nok til å synliggjøre akkurat dette.
Vi mener det er mange gode grunner til at vi bør og må ivareta landbruket i Norge, helst bredest mulig.
Det handler helt åpenbart om matvaresikkerhet, og den formidable satsingen på Forsvaret, må gå hånd i hånd med andre beredskapsmessige grep.
Vi bør gjøre det som må gjøres for beredskap i hele landet, inkludert Finnmark som ligger tett på en ustabil nabo. Det betyr at det må gjøres noe mer enn markedsmessige vurderinger akkurat nå.
Folk og politikere må rett og slett strekke seg lengre for at vi skal ha et landbruk av god kondisjon.
Så bør naturligvis matvaresikkerhet også handle om fisken. Det er ingen motsetningsforhold her. Vi bør ha med oss hele regnestykket, slik at totalregnskapet er mest mulig tillitsvekkende.
Da gjelder det også ha med beredskap innenfor helse og infrastruktur, slik at det er mulig å se konkret på hva som trengs.
Rødts landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen er matprodusent til daglig når Stortinget ikke er arbeidsplass. Vi tror det kan være ok å lytte til de som kjenner virkeligheten. Han kaller tilbudet fra Staten et skambud. – Jordbruket kom med et rimelig og beskjedent krav, likevel viser ikke regjeringen vilje å komme dem i møte. I den verdenssituasjonen vi står i, må vi sørge for at vi selv produserer all den maten vi kan,sa han til NTB nylig.
Vi tror han har et poeng. Da kan Statens eventuelt velykkede tautrekking de nærmeste dagene i realiteten være ris til egen bak...