Visst er det samiske samfunnet kompetent
Da Sametinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, valgte Arbeiderpartiets sametingsgruppe å ikke støtte eller fremme noen forslag til tiltak, annet enn de som kommisjonen har foreslått. Mange som deltok i Sametingets høringer og som fulgte den omfattende behandlingen i Sametingets plenum, må ha undret seg over valget av strategi.
Hvorfor ville egentlig ikke Arbeiderpartiet at Sametinget skulle mene noe som helst om hva som trengs for å bøte på skadene etter fornorskningen? Hvorfor ville de overse de 86 høringsuttalelsene med mange viktige forslag fra det samiske samfunnet?
Jeg undrer jeg også, men jeg skal holde meg for god til å spekulere. Det jeg derimot føler meg nødt til å påpeke, er den mulige konsekvensen. For de som kanskje er ute etter å gjøre minst mulig i oppfølgingen av saken, eller rettere sagt å bruke minst mulig penger og endre færrest mulig lover, så kan Arbeiderpartiets valg være halmstrået de trenger.
Med argumentasjonen om at Sametinget ikke kan vite bedre enn kommisjonen, sa de indirekte også at samene og alle som deltok i høringen ikke er kompetente til å mene noe om hva som trengs for å reparere skadene etter fornorskningen.
Visst er det samiske samfunnet er kompetent til å gjøre slike vurderinger. Det er utgangspunktet til Sametingets flertall, og grunnlaget for vedtakene i sakene.
Jeg håper selvfølgelig at Stortinget motbeviser frykten min. Samtidig må jeg si at jeg ble litt betenkt da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt høring om rapporten 16. april. Der var flere representanter veldig opptatte av at det var forskjellige synspunkter som ble fremmet i Sametinget.
En respektabel stortingsrepresentant respekterer selvfølgelig Sametinget som samenes folkevalgte organ og vedtak som den fremforhandlede samiske folkeviljen.
Om Stortinget ønsker seg brede flertall i Sametinget å lene seg på, så kan de heller se til Nordkalottfolkets mindretallsforslag. Der er det svært store likheter med flertallsvedtaket, siden de valgte å kopiere store deler av forslaget til sametingsrådet. Dette må jeg si var en mye mer ansvarlig strategi enn Arbeiderpartiet sin. De har i alle
fall ikke forsøkt å legge lista så mye lavere.
Nå må alle som har forventinger til tiltakene etter Sannhets- og forsoningskommisjonen sette sin lit til at Stortinget holder tunga rett i munnen og behandler rapporten på en respektfull måte. I
motsetning til Ap burde de lytte til det samiske samfunnet, som sa sitt gjennom en bred høringsprosess, og avslå invitasjonen til å gjøre minst mulig.