Vekker vondevond Vonde
Den siste tidas kutt i helsetilbudet til Alta har vekt gamle traumer hos Liv Johansson (76). Hun synes det er tragisk at syke fortsatt må fraktes lang vei til sykehus, 64 år etter egen opplevelse.
Pensjonisten er rystet over den nådeløse nedskjæringen av helsetilbudet, og sier samtidig at motstanden fra helseforetakene til akutt- og fødeavdeling i Alta får det til å gå kaldt nedover ryggen på hennes.
Voldsomme magesmerter
Reaksjonen er slettes ikke grunnløs. Helt siden barndommen har pensjonisten båret på en smertefull historie få vet om.
Som 12-åring i 1960 ble Liv alvorlig syk. Med voldsomme magesmerter måtte jentungen bli fraktet med fiskebåt i forrykende uvær fra Alta til Hammerfest sykehus på grunn av vinterstengt fjellovergang over Sennalandet.
Årsaken til de ulidelige smertene var en såkalt «tvilling» med hud, hår og negler på den ene av jentas eggstokk. Nå hadde cysten sprukket og spredt seg i magen, forteller Liv.
– Herregud det var vondt. Jeg hadde smerter jeg ikke unner noen.
I følge nettstedet Medisin.no er dermoid cyste en svulst som kan inneholde tenner, hår, nerver, brusk og annen type vev. De kan oftest sees på halsen, men kan også finnes i eggstokker, langs ryggsøylen eller andre steder på kroppen.
– På samme nivå som 60-tallet
Selv om det er lenge siden Liv opplevde dette dukker de ubehagelige minnene krystallklart opp med jevne mellomrom.
Det siste tidas heftige helsedebatt har heller ikke fungert som en demper. Tvert imot.
Nå mener hun drastiske tiltak må til, for hun er oppriktig bekymret for det fremtidige helsetilbudet i Alta- og Kautokeino-området.
– Jeg støtter varaordfører Jan-martin Rishaug (Sp) når han foreslår overgang til Troms for å unngå Finnmarkssykehuset. At Alta ikke skal ha noe så viktig som akutt- og fødeavdeling er intet mindre enn skandaløst av helseforetaket.
– Det er rett og slett tragisk. Tilbudet er snart på samme nivå som det var på 60-tallet, sier hun oppgitt.
Husker episoden godt
76-åringen tenker tilbake på februardagen for 64 år siden. Den ulmende magesmerten hadde plagd henne en stund, men var likevel ikke verre enn at 12-åringen bestemte seg for å dra på kino for å se den norske filmen Støv på hjernen, med blant andre Kari Diesen på rollelisten.
– Jeg husker det så godt. Under filmen ble jeg veldig syk og begynte å kaste opp. Sidemannen hadde skaller på seg som jeg kastet opp på. Stakkars mann, smiler Johansson i dag.
Men da var det slettes ikke morsomt. Ikke litt engang. Etter hvert reagerte en kinoansatt, som kjørte den unge jenta hjem. Der begynte hun instinktivt å lete etter et kjølig sted hun kunne legge seg ned for å hvile.
– Jeg var så syk. Til slutt la jeg meg under sengen på rommet mitt. Der var det kaldt og da ble det faktisk litt bedre. Jeg lå der hele natta, helt til han pappa kom opp for å vekke meg til skolen dagen etter, sier Liv.
Vinterstengt fjellovergang
Faren kjørte datteren opp på den tidas sykestue i Alta, som også moren lå på på grunn av sykdom.
– Der lå jeg på gangen hele den dagen, og hele neste dag. Jeg ropte og skrek på grunn av de store smertene. Etter en stund fikk jeg
rom sammen med en annen dame, men ble ikke undersøkt av legen.
Liv forteller at moren ble rasende når hun dagene etter fikk vite at legen ikke hadde undersøkt henne. Da legen kom inn på rommet til henne var han tydelig irritert på morens reaksjon.
– Han kom inn på rommet og rev teppet av meg. «Det er ikke jentungen som er syk, det er jo du som er syk», sa han.
Etter en kort undersøkelse kontaktet legen sykehuset i Hammerfest. Hun måtte dit med engang, og det hastet veldig, skal legen ha sagt i røret.
– Det viste seg at jeg hadde svulst på en eggstokk, som hadde spredt seg til magen. Nå var det gått hull på den, sier Liv.
Og fortsetter:
– Men det var et forferdelig uvær, og Sennalandet var vinterstengt. Til slutt fikk legen en fiskebåt som gikk med på å frakte meg dit. Det var helt forferdelig. Jeg fikk smertestillende, men det hjalp ingenting.
– Vi må fortsatt fraktes
Ombord på fiskebåten var unge Liv så dårlig at prest ble kontaktet. Hun beskriver de sterke smertene som uutholdelig. Vel fremme fikk Liv behandling i en måned, før hun ble operert. Til sammen varte oppholdet på Hammerfest sykehus i to måneder.
Det var andre tider da. I løpet av den perioden fikk hun kun besøk én gang, og det var av moren. Det var knalltøft, sier hun.
– Men poenget mitt er at helsetilbudet i dag, 64 år senere, med den lange veien til sykehus, knapt nok er bedre for Alta og Kautokeino. Selv om det er desidert flest mennesker her og at snart halvparten av alle finnmarkingene som fødes er fra området her, får vi ikke ha et forsvarlig tilbud.
– Vi må fortsatt fraktes, mange syke og med store smerter, over fjellovergang og andre utfordrende veistrekninger. Vi har ofret nok, nå er det noen andre sin tur, avslutter Johansson.