Ber Vestre gripe inn mot helsekutt
Økt privatisering, økt klasseskille, dårligere offentlig helsetjenester og tapte helsekroner. Foretakstillitsvalgt Thoralf Enge håper helseministeren og Stortinget er sitt ansvar bevisst.
I et brev sendt til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og til medlemmene i helse- og omsorgskomiteen tar foretakstillitsvalgt Thoralf Enge et oppgjør med det han mener fremstår som en nedbygging av det offentlige helsevesenet i Finnmark.
For til tross for sviktende faglig og økonomisk begrunnelse, og med konsekvenser vi bare ser konturene av, har Finnmarkssykehusets styre og administrative ledelse tatt grep Enge mener er helt feil.
Flere ganger har han som styremedlem forsøkt å ta dette opp i styremøter i Finnmarkssykehuset, uten å bli lyttet til.
Dermed forsøker Enge å få politikerne til å lytte.
– Nå skal saken om dagkirurgi i Alta og tilbudet her opp på Stortinget. Som foretakstillitsvalgt og medlem av legeforeningen, er jeg pliktig å påpeke at vi skal tenke på pasientene. Og for pasientene er det ikke bra å legge ned dagkirurgien. Dette er et tilbud som er bygget opp over flere år, som vi har vist at fungerer godt, som pasientene setter pris på og - som direktøren selv har sagt i styremøte - det er et tilbud som ikke koster noe ekstra. Men så ser vi at direktør og medisinsk fagdirektør endrer argumentene gang etter gang, først var det økonomien. Så forsøker man seg på at man skal styrke akuttlinja. Og så snakker man om å samle fagmiljø. Når de faglige og økonomiske argumentene mot å gjøre dette er så gode, så må direktør og styre lytte til dette. Når de nekter å lytte, er det ingen andre muligheter enn å prøve å få politikerne til å forstå, sier Enge.
Kan hente økonomisk gevinst
I skrivet til helseminister og stortingspolitikere, tar Enge for seg de forskjellige argumentene som har vært brukt for å kutte i Alta.
Økonomisk mener Enge at styret og direktør har basert seg på helt feile forutsetninger. Mulighetene for å tjene penger for foretaket er ifølge Enge store. Regnestykket han har satt opp og presentert i sitt skriv vitner om at sykehuset kan gå i pluss på å drive kirurgisk virksomhet i Alta.
– Operasjoner i lokal anestesi én dag i uka i Alta kan gi en bruttofortjeneste på mellom 40.000 og 90.000 kroner for Finnmarkssykehuset. Tar en vekk utgiftene, kan det gi en nettofortjeneste på mellom 10.000 og 40.000 kroner, skriver Enge.
Da er også vanlig timelønn for reisen til den ambulerende ortopeden tatt inn.
Akuttlinja
Det faglige argumentet om å styrke akuttlinja ved sykehusene, er ifølge Enge ikke spesielt vel fundert:
– Det er viktig med ortopeder til stede i sykehusene. I Hammerfest har vi seks ortopeder, med alle i jobb og én i Alta per uke, så er ikke akuttberedskapen truet, hevder Enge.
– Jeg ser at det utvilsomt er en fordel å ha ortoped tilstede i Alta hver uke, utenom i lavaktivitetsperioder (feriene, red. anm).
Personell til anestesi i Alta løses i dag gjennom innleie av pensjonister, som ikke har arbeid i Finnmarkssykehuset.
Bør utnyttes
Enda verre er det når man ser på Øre- Nese- og Halskirurgien. Enge har registrert utspillet til Solveig Nilsson Fossan og Trond Evensen. Begge er tydelige på at det er Alta eller ingenting, når det kommer til om de skal arbeide for Finnmarkssykehuset eller om de skal finne seg noe annet å gjøre.
Enge påpeker at Ønh-spesialistene ikke inngår i akuttvakter, og også at direktør Ole Hope i styremøtet i desember gjorde det klart at det ikke fantes gode grunner til å legge ned tilbudet:
«Forslaget er at vi skal opprettholde Øre- Nese- Halskirurgien i Alta, for der er det høy aktivitet, der er egen kompetanse i Alta, og det er ingen behov for å flytte det for det koster ikke noe ekstra», sa Hope.
Men det Hope sa i desember er ikke gyldig lenger, ifølge medisinsk fagdirektør Eystein J. Hauge, som til Altaposten uttalte at dagkirurgi i Alta er «utdatert».
– I Alta og Hammerfest har en hatt ulike tilbud med tanke på operative inngrep, dette er ikke bare å flytte over til Hammerfest. Det er også viktig å utnytte den operative kapasiteten vi har i Alta, skriver Enge til helseminister Vestre og medlemmene i helsekomiteen.
Svikter samfunnsoppdraget
Men enda viktigere enn økonomi, er hensynet til pasientene. Foretakstillitsvalgt Enge er sikker på at «Helserom-modellen», der spesialist følger med over eksempelvis Teams eller Zoom mens pasient og støttepersonell befinner seg eksempelvis i Alta, i mange tilfeller ikke er noen god løsning. Medisinsk fagsjef Michael Strehle har uttalt til Altaposten at han er sikker på at ordningen fungerer for ortopediske pasienter, mens man for andre fagfelt praktisk talt ikke kan bruke løsningen. Som innen ØNH eller gynekologi.
– Jeg har ikke tro på at dette vil gi et bedre tilbud for pasientene, det skaper ikke bedre relasjon eller tillitsforhold mellom lege og pasient, om legen sitter og følger med over en skjerm. Dette er å skyve pasientene fra seg.
Økt klasseskilde under Ap-styre
Samlet konkluderer Enge med at «Nye Finnmarkssykehuset» vil være et system som bidrar til å skape et enda større klasseskille mellom fattig og rik. Han forklarer hvorfor han mener dette:
– De med privat helseforsikring vil i enda større grad reise vekk fra Finnmark for konsultasjoner og operasjoner. De uten helseforsikring vil se at ventetiden øker. Dette er en oppskrift på dårlige helsetjenester, der vi ikke løser samfunnsoppdraget vårt. For i bunnen av alle helsetjenester ligger vårt «sørge for»-ansvar. Vi tar ikke dette ansvaret om vi gjennomfører planen til direktøren og styret.
– Vi er i ferd med å få et todelt helsevesen i Finnmark, gjennom planen som nå gjennomføres. Som foretakstillitsvalgt kan jeg ikke sitte stille og se på dette, men er nødt til å si ifra. Som ortoped kan jeg ikke gjøre annet enn å følge ordre. Men som foretakstillitsvalgt ønsker jeg å opplyse saken best mulig. Jeg mener man ikke kan ta en slik avgjørelse uten å være skikkelig opplyst, sier Enge.
Prinsippvedtak?
Foruten ortopedi og ØNH påpeker Enge at arbeidet som ble gjort rundt plastikkirurgi i Alta i regi av UNN burde vært tatt videre. Her har direktør Ole Hope uttalt at det ikke er kommet noen «formell henvendelse» fra UNN om dette.
Enge registrerer at regnestykkene som har vært presentert fra UNNS side vitner om at det ligger et stort inntektspotensial for Finnmarkssykehuset.
Også når det kommer til tannbehandling i narkose, ligger det muligheter som administrasjonen virker å ha underkommunisert, og styret dermed ikke tatt videre.
– For tannbehandling i narkose er det ingen utgifter for Finnmarkssykehuset. Vi kommer ut i null, men vi hjelper samtidig pasientene. Med stengte operasjonsstuer er heller ikke dette mulig å gjennomføre i Alta, til ugunst for pasienter i Finnmark.
– Og når det kommer til øre, nese og hals, har jeg full tillit til at det Trond Evensen og Solveig Nilsson Fossan sier medfører riktighet. Vi risikerer store ekstrakostnader knyttet til reisevirksomhet og tapte inntekter om planen til direktøren gjennomføres.
– Tror du ikke direktør Hope og medisinsk direktør Hauge har bedre peiling enn spesialistene her?
– Det har jeg ingen tro på. Solveig og Trond har jobbet innen fagfeltet i mange, mange år. De vet nøyaktig hva de snakker om. Jeg tror ikke jeg skal gå lengre inn i å mene noe om kompetansen til Hauge og Hope på dette feltet.
– Som foretakstillitsvalgt synes jeg samlet sett at vedtaket til direktør og styre om å kutte dagkirurgien i Alta nærmest «for enhver pris» virker som et prinsippvedtak heller enn et vedtak til beste for pasientene, helseforetaket og samfunnet forøvrig. Det håper jeg politikerne ser.
Pasienter = velgere
Enge sier han har en klar forhåpning om at helseminister Vestre vil innse hva som foregår, og ta grep.
– Utfordringen i Finnmarkssykehuset er at man ikke når fram med saklige argumenter. Jeg håper hel
seminister Vestre ser dette, og at også helse- og omsorgskomiteen forstår hva som foregår.
Enge legger til et hjertesukk:
– Det er utrolig om dette får skje nå som vi har en sosialistisk regjering. At de lar dette skje på sin
vakt, synes jeg er svært betenkelig. Helseminister Jan Christian Vestre er satt til å hegne om og forsvare det offentlige helsevesenet, til pasientenes beste og dermed også til velgernes beste. Så er det konsekvenser om man velger å stemme for representantforslaget
som er lagt fram fra Frp, Venstre og Pasientfokus, da dette kan føre til en overstyring som rokker ved helseforetaksmodellen. Men er det virkelig slik at man har så sterk tru på helseforetaksmodellen at man er villig til å la pasientene lide? Det er greit at man mener helseforetakene skal få styre selv, men i enkelte tilfeller må det være lov å bruke hodet.
Finnmarkssykehuset har fått tilbud om å svare på Enges utspill.