KAMPEN OM HISTORIEN (6)

Den eneste beskytning mellom soldater i Alta bataljon mot soldater i Trønderbataljonen som er bekreftet av begge sider, er den beskytningen som i en kort periode fant sted mellom soldater fra to tropper fra kp 3 i Alta bataljon og soldater fra 4. lag i tropp 1 av kp 1 i Trønderbataljonen. Denne beskytningen er erkjent av begge parter og som Jan P Pettersen selv skriver; «kom som følge av omstendighetene» og som aldri noen «er blitt bebreidet for».

Påstanden om ytterligere beskytning fra Alta bataljon som Pettersen gjør seg til talsmann for kan vanskelig betegnes som annet enn grove spekulasjoner og beskyldninger mot soldatene i Alta bataljon. Pettersen avviser at beskytningen fra nord overfor Moangårdene kan ha kommet fra den tyske geværtroppen som var ledet av oberfeldwebel Hoffmann og skulle «angripe østover og trekke opp i lia overfor bygdeveien». Han begrunner det med at det må antas at dens ankomst var «en tid etter at angrepet startet». For meg virker det svært lite sannsynlig at angrepet på Moangårdene startet før disse soldatene var kommet fram. Og det faktum at soldater fra denne gruppen tidlig på morgenen åpenbart befant seg ved Storslettelva, nærmere en kilometer lenger øst, bør sees som en bekreftelse på det. Dette gjelder selvsagt de fem tyske soldatene som var i skuddveksling med Johannes Røsdal og Ole Solem da de var ved Storslettelva like etter at de var angrepet på gården til Per Sørensen. (Jfr. artikkel 4).

Den udokumenterte uttalelsen fra Sverre Nordmo, som Pettersen siterer på s. 121, om at Einar Fjelldal i 1990 skal ha sagt at han hadde vært nede mot Moan-gårdene denne natten og at han da «hadde fått ordre om å skyte på husene en halv meter over grunnmuren», virker for meg lite troverdig. Fjelldal har både i jubileumshefte i 1990 og boka om Alta bataljon i 1996 skrevet om sine opplevelser på Narvikfronten og har da aldri oppgitt at han var nede ved Moangårdene ved 5-tiden. Han har oppgitt at han var i en patrulje ved midnatt og det virker lite sannsynlig at han også var med kl. 04.00. Pettersen har heller ikke gitt opplysninger om når, til hvem og i hvilken tilknytning uttalelsen eventuelt er gitt. Kan det eksempelvis ha vært at en eventuell slik «ordre» kan ha blitt gitt før den første patruljen ble sendt ut ved midnatt og da om hvordan de skulle skyte mot husene dersom det var konstatert at en gård var besatt av tyskere?

Påstanden fra Pettersen om at det var soldater for Alta bataljon som i stort omfang har skutt mot bebyggelsen på Moan etter at tyskerne angrep gårdene, og ikke den tyske troppen som hadde fått denne oppgaven, er vanskelig å tolke som annet enn nok en konspirasjon og udokumentert påstand fra Pettersen. Motivet synes også her å være et ønske om å undergrave det gode ettermælet som bataljonssjef Dahl og Alta bataljon hadde etter kampene på Narvikfronten. Det beklagelige er at legaliseringen av denne undergravende virksomheten i betydelig grad har sitt utgangspunkt i Krigsmuseet i Narvik. Etter at den nye bestyreren ved Narvik krigsmuseum, Ulf Eirik Torgersen, overfor Altaposten 30.10. 1998 ga sin støtte til den kritikken som avtroppende bestyrer fra årene 1982-1998, Nils Ryeng, i flere leserinnlegg hadde framsatt mot Dahl og Altabataljon, ble det åpenbart legalt i Narvik å kritisere den innsatsen finnmarkingene hadde ytt i 1940. I følge Altaposten 30.10.1998 sa Torgersen: «Det hele har gått fra sannhet til oppskryting av bataljonen. Vi som institusjon stiller oss bak Ryeng i denne saken».