KAMPEN OM HISTORIEN (7)
– Formålet med artikkelserien «Hva skjedde på Narvikfronten?» var å redegjøre for hva som skjedde med Alta bataljon fra de ble mobilisert 9.4.40 og til de etter kampene i Narvik demobiliserte i Alta 11.6.40, samt å vurdere den kritikken som i de siste tiårene har vært framsatt mot Alta bataljon og deres bataljonssjef Arne D. Dahl. Etter at de fem første artiklene var publiserte innså jeg at svært mye av kritikken hadde sin opprinnelse i det daværende Nordland Røde Kors Krigsmuseum i Narvik. Museet ble dannet i 1964 og det første tegn på at noe var galt kom for oss i Alta i en «petitartikkel» i Altaposten 4.11.78 som startet med setningene: «Alta bataljonen gjorde en glimrende jobb i 1940 under kampene om Narvik. Det vet vi. Det står i bøkene. Men det begynte ikke så bra. Det første bataljonen gjorde, var visstnok nok sitt beste for å utslette trønderbataljonen…»
Dette ble skrevet etter at vedkommende visstnok hadde besøkt museet i Narvik. Setningene vakte oppsikt og trolig på oppfordring fra veteranforeninga i Alta bataljon skrev Arne D. Dahl to omfattende artikler i Norsk Militært Tidsskrift (NMT 4 og 9/1979). Han redegjorde da for saken og museet tonet åpenbart etter det ned sin fortelling. Men mange som har besøkt Narvik opp gjennom årene har likevel fortalt at de har opplevd negativ omtale av Alta bataljon når de var på museet eller på guidede turer i Gratangen.
Den avgjørende bekreftelsen på at museet i Narvik i lenger tid hadde hatt svært negative tenkemåter om Arne D. Dahl og Alta bataljon kom i et innlegg i avisa Framover i slutten av oktober 1998. Innlegget var undertegnet Nils Ryeng. Innlegget hadde tittelen «Heltene» fra Alta og dreide seg utlukkende om negative omtaler av Arne D. Dahl, Alta bataljon og deres veteraner, forfatteren av boka Alta bataljon 1940 og altaværingene. Det er ut fra innlegget derfor lett å konkludere at museet hadde hatt disse holdningene minst siden 1982 da Ryeng begynte som bestyrer. Problemet var imidlertid at den nye lederen av museet i 1998, Ulf Eirik Torgersen, bekreftet i et intervju med Altaposten 30.10.98 synspunktene til den gamle: «Vi som institusjon stiller oss bak Ryeng i denne saken».
Etter 1998 er det kommet en rekke bøker om kampene nord for Narvik. Flere av dem bygger på den kritikken som Ryeng framførte. I boka Kampen om historie (2021) av Jan P. Pettersen gis Arne D. Dahl et stort ansvar for katastrofen til Trønderbataljonen 25.4.40 og soldatene i Alta bataljon beskyldes for å ha skutt på trønderne i stort omfang og ved flere anledninger. Påstandene er i mine artikler 1-6 i serien påvist å være grunnløse. Det største sjokket under arbeidet med artiklene kom da jeg undersøkte hva som stod i det nye trebindsverket til UIT Andre verdenskrig i nord (2022). Verket er i stor grad skrevet av forskere på krigshistorie i Tromsø og Narvik. I bind 1 er Arne D. Dahl helt skrevet ut av historia om fjellkrigen og det eneste substansielle som står om innsatsen til Alta bataljon er at «de skjøt på andre nordmenn» og at fotnoten til dette er Jan P. Pettersens bok. Når jeg oppdaget at redaktøren av verket som helhet og for det aktuelle bindet, Fredrik Fagertun, skriver i en anmeldelse av en ny bok av Pettersen følgende: «I beskrivelser av felttogets forløp kommer det tydelig fram at forfatteren er fagmilitær av profesjon og har kompetanse til å vurdere militære kapasiteter, styrkeforhold og strategiske og taktiske valg som aktørene gjør. Her skiller Pettersen seg noe fra andre som i de senere år har skrevet om Narvik-felttoget, for eksempel Oddmund Joakimsen og Asbjørn Jaklin som mer har vært opptatt av soldatenes opplevelser under krigen», - da strør han salt i åpne sår hos oss finnmarkinger.
Som lokalhistorikere og historielag har vi en viktig oppgave å vurdere hva faghistorikere og museum skriver og formidler om tema tilknyttet vårt område. På mange måter skal vi representere folket i vårt område. Dersom vi finner at det som skrives er udokumentert og gir et galt bilde av hendelser ut fra et lokalt perspektiv, har vi et ansvar for å alarmere. Min gjennomgang av kritikken mot Arne D Dahl og Alta bataljon er så grovt usanne at jeg reagerer. Jeg ser det problematisk dersom Narviksenter ikke beklager sin støtte til avisartikkelen til Nils Ryeng i 1998 og dersom UIT ikke beklager den grovt feilaktige framstilling av Alta bataljons innsats under kampene i Narvik.
Jeg har skrevet utkast til ytterligere fem artikler om hva som skjedde på Narvikfronten. Jeg har imidlertid valgt ikke å publisere dem i sin nåværende form da bragdene til soldatene fra Finnmark i så stor grad da må vike plass for all usaklig kritikk som er framsatt. I denne artikkelen har jeg derfor konsentrert meg om å gjøre meg ferdig med det meste av kritikken. Artiklene om soldatene må komme senere og når det er avklart om Narviksenteret er villig til å beklage støtten til Ryeng i 1998 eller ikke.