Kysten ranes for åpen scene
Med bakgrunn i den siste kvotemeldingen har fiskere langs kysten sett seg nødt til å blokkere havner i et siste forsøk på å berge arbeidsplasser og levebrød. Ja rett og slett for å kunne overleve i våre fantastiske kystsamfunn.
Havressurslovens formål er at våre viltlevende marine ressurser skal sikre bosetting og sysselsetting langs kysten. Havressurslovens § 11 fastslår at departementet kan fastsette at en del av den nasjonale kvoten, eller en del av gruppekvoten for en eller fleire fartøygrupper, skal leveres til et bestemt bruk eller i en bestemt tilstand.
Mulighetene for at sittende storting og regjering kan sikre levedyktige samfunn langs kysten er mange. Men det skorter på viljen til å gjøre noe.
Trålerne krever tre gange så store kvoter per fisker som den minste flåten og dobbelt så mye som den nest minste (kilde Steinar Eliassen, Kystens Tankesmies fiskerifaglige råd).
Den samme kilden kan fortelle at Neergård-konsernet tilbyr fisk fra egen tråler til eget nedlagt fiskemottak. For å overholde tilbudsplikten informeres det om at det i første kvartal i år skulle leveres 2,5 millioner kilo fisk til dette nedlagte fiskemottaket. I tillegg leveres den frossen til Tromsø eller Senjahopen. Slikt skaper ikke bosetting og sysselsetting langs kysten.
Frps fiskeripolitiske talsmann, Bengt Rune Strifeldt, skryter over at kvotemeldingen sikrer stabilitet og forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer. Ifølge Strifeldt bidrar den til at vi i fremtiden også skal ha en variert flåtestruktur. Videre forteller han at kvotemeldingen i stor grad en videreføring av den forrige kvotemeldingen, som Fremskrittspartiets fiskeriminister la fram på vegne av Solberg-regjeringen.
Kan vår egen fiskeripolitiske talsmann forklare hva jeg og kystfiskerne ikke har forstått? Kan Strifeldt forklare Svein Vegar Lyder i Dyfjord hva han ikke forstår? I Dyfjord har de klart å
få et lite bygdesamfunn på bena ved hjelp av leveranser av ferske førsteklasses råvarer fra kystflåten.
Nå ligger denne flåten til kai langs kysten fordi deres kvoter er ferdigfisket allerede. Jeg ønsker å være til stede hvis du over en kaffekopp kan forklare hva du har forstått men som Lyder ikke forstår. Forutsigbarheten det snakkes om må være at fiskerne vet at de ikke skal på sjøen på lang tid med de konsekvensene det har.
Det må være ekstra frustrerende å ligge landfast samtidig som tredjelands kvoter i tilfaller den største flåten som har mest fra før av. Nå hevder Strifeldt med flere at dette ikke er tilfellet. Vel, det er i alle fall ikke sagt at noe av dette skal tilfalle den minste flåten. Og når en ser det skitne spillet som foregår bak lukkede dører, har ikke sjarkfiskerne noen grunn til å være optimister.
I leserinnlegg i Altaposten 5. mai skrev stortingspolitiker Runar Sjåstad (AP) at: «Fiskerne har en eksklusiv rett til å høste av våre felles ressurser, og i dette ligger det også en samfunnskontrakt om å levere fisken til bearbeiding i lokalsamfunn langs kysten». De små kystsamfunnene dør sakte men sikkert på grunn av at nevnte samfunnskontrakt brytes og har vært brutt gjennom flere tiår. Med andre ord er Sjåstad, Strifeldt og resten av deres medsammensvorne, med på å rane kystbefolkningen for åpen scene. Dere burde skamme dere.
Dersom det blir noe kaffemøte, oppfordrer jeg stortingsrepresentanten som har forutsigbar lønn, til å spandere.