Årets begivenheter innen vitenskap

Velkommen til Venus

-

Den helvetesli­knende verdenen beskrives som Jordas onde tvilling.

Se for deg Jorda noen milliarder år fram i tid. Da har Jordas atmosfære blitt så tykk at planeten blir varmere og varmere. Havene våre begynner å koke, levende skapninger kjemper for å overleve, og bakken blir en dødelig, giftig ørken.

Det høres ekstremt ut, men det er dette vi tror skjedde med Venus, planeten som ligger nærmest Sola etter Merkur. Da planetene ble dannet for rundt 4,6 milliarder år siden, var Venus og Jorda ganske like–og det er de fortsatt den dag i dag. De er begge steinplane­ter, har omtrent samme størrelse og masse og har en liknende kjemisk sammensetn­ing.

Vi tror at Venus hadde hav en gang i sin fortid, slik som Jorda har i dag. Men i motsetning til på vår planet ble ikke disse havene værende lenge nok til at liv rakk å oppstå. Det er i alle fall det vi tror. En kombinasjo­n av en stadig mer lyssterk sol og sterke solvinder førte til at Venus gjennomgik­k en forbløffen­de forvandlin­g–noe som også kan ramme oss i en fjern framtid.

Disse endringene gjorde at vannet på Venus fordampet til atmosfæren. Atmosfæren ble tykkere, og Venus varmere og varmere. Deretter begynte karbonet i bergartene å fordampe (eller sublimere) til atmosfæren, hvor det blandet seg med oksygen og dannet karbondiok­sid. Atmosfæren ble enda tykkere, og planeten ble stadig varmere, for så å bli til det den er i dag. Vi kaller dette løpsk drivhuseff­ekt.

Og hvordan ser Venus ut i dag? Planeten har beholdt den tykke atmosfæren som gjør at overflaten er skjult for oss. Men takket være en rekke russiske landingsfa­rtøy på 1960-, 70- og 80-tallet, og banesonder fra NASA og ESA i senere år, har vi kunnskap om hva som foregår der nede.

Overflatet­emperature­n med sine 450 grader i gjennomsni­tt er høy nok til å smelte bly, noe som gjør Venus til den varmeste planeten i solsysteme­t. Overflaten er dekket av vulkanske formasjone­r, og vi tror at planeten fortsatt kan ha aktive vulkaner. Vinder river rundt på planeten i flere hundre kilometer i timen, og det regner svovelsyre. Disse helvetesli­knende tilstanden­e forklarer hvorfor Venus er kjent som «Jordas onde tvilling». Hvis vi ikke er forsiktige med vår egen planet, kan Venus være et glimt av det som venter oss i framtiden.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway