DU KAN IKKE TESTE EVOLUSJONEN

Det skjer så langsomt at det er umulig å bevise.

Evolusjonen skjer vanligvis over mange millioner år, og selv med mange menneskelige livstider kan vi ikke drømme om å få se noe så dramatisk som dinosaurer som utvikler seg til fugler. Problemet med sporing av evolusjonen er at de genetiske endringene må overføres via mange generasjoner før de blir tydelige. Hvis dyr lever lenge, er det vanskelig å se dem utvikle seg foran øynene våre. Men det betyr ikke at vi ikke kan følge med på evolusjonen i sanntid.

Under den industrielle revolusjonen gikk Storbritannia gjennom en periode med raske miljøforandringer. Fabrikkene spydde ut sot som la seg på trærne. Bjørkelurvemåleren hadde tidligere brukt bjørketrærne til kamuflasje, og det var en fordel å være lysspraglet, siden mørkspraglede sommerfugler ikke gikk i ett med bjørkestammen. Disse ble raskt fanget og spist av fugler. Men da sotet la seg, var det en fordel å være mørk. Antallet mørke bjørkelurvemålere økte raskt etter hvert som de overlevde og videreførte denne nyttige genetiske egenskapen.

Du kan også få et aktuellt eksempel: Vi har simulert evolusjonen med hunder i flere hundre år. Vi velger de egenskapene vi liker, og avler kun hunder som har disse. Sporhunder blir valgt på grunn av luktesans og syn, gjeterhunder blir avlet fram med to lag pels som beskytter mot vær og vind, og vi foretrekker en bulldogg med flat snute. Slik menneskeskapt hundeevolusjon skjer fremdeles, og for å se virkningene i praksis trenger du bare å se på alle helseproblemene enkelte rasehunder har utviklet.

Selektiv avl har skapt mange ulike hunderaser.