ØYET ER SÅ KOMPLISERT AT DET IKKE KAN HA UTVIKLET SEG

Et halvt øye er ikke særlig nyttig, så hvordan kan disse innviklede synsapparatene ha utviklet seg?

Selv Darwin hadde problemer med å forstå at øynene var et resultat av evolusjonen, men hvis vi tar det trinn for trinn, høres det sannsynlig ut.

På enkleste nivå er øynene pigmentflekker som reagerer på sollys. Hvis disse pigmentene er på en flat overflate, kan de bare fange opp lys og mørke. Men hvis de får små fordypninger, kan de brukes til å se hvilken retning lyset kommer fra.

Hvis disse fordypningene blir enda litt dypere, og åpningen begynner å lukke seg, dannes det som likner på et hullkamera. Det kommer inn mindre lys, og det dannes faktiske bilder. Hvis dette hullet så blir dekket av et lag med gjennomsiktige celler, kan fordypningen fylles med væske, og da begynner linsen å danne krystaller på innsiden. Denne linsen hjelper med fokuseringen, og bildene blir enda skarpere.

Alle disse små tilpasningene kan gi en organisme en liten fordel i sitt miljø, f.eks. kan man jakte mer effektivt eller oppdage rovdyr lenger unna. Gjennom mange generasjoner har denne tilpasningen blitt videreført, og øyets fasong har endret seg gradvis.

Flueøynene har flere hundre lyssensorer som kalles ommatidia.