Årets begivenheter innen vitenskap

DINE HEMMELIGE SUPERKREFT­ER

-

Inni nesten hver eneste celle i kroppen din finnes det tre milliarder tegn med genetisk kode. Skjult blant disse ligger rundt 20 000 gener, som bærer med seg instrukser til å lage proteiner. Noen lager strukturel­le stillaser, som kollagenet i huden. Andre er enzymer som styrer kroppens kjemi. Noen er budbringer­e som overfører signaler, og andre er involvert i transport eller lagring av substanser inn og ut av celler og vev.

Når celler deles for å danne sperma og egg, må alle de tre milliarder tegnene kopieres for å kunne overføres til neste generasjon, og det forekommer nødvendigv­is feil. Forandring­er i genene fører til endringer i proteinene, og ulike mutasjoner har dramatisk forskjelli­ge konsekvens­er. Se for deg at denne setningen er et gen: «Ingen er så brukbar som poteten.» Hvis du bytter ut «å» med «o» (noe som innen genetikken kalles punktmutas­jon), kan du fortsatt forstå setningen. Men hvis du bytter ut «I» med «U», slik at «Ingen» blir «Ungen», blir det en helt annen setning. Dette er en «missense»mutasjon.

Noen ganger settes det et brått punktum halvveis inn i setningen, slik som i

«Ingen er så.» Dette kalles en «nonsensmut­asjon», og den forkorter proteinet. I andre tilfeller innsettes eller fjernes bokstaver midt i koden. Da kan også bokstavene forbyttes og forflyttes, slik at koden blir en helt annen: «Iwngne er sxå vbrubrka sotpm poteten.» Dette kalles en rammeskift­emutasjon. Deler av gener, eller hele gener, kan også bli duplisert, fullstendi­g fjernet eller krysset sammen.

Ikke alle slike feil er av det gode, men disse mutasjonen­e er evolusjone­ns drivkraft. Mange feil korrigeres automatisk av kroppen, noen gir noen små ulemper, og andre kan skape alvorlige genfeil. Men noen få kan vise seg å være fordelakti­ge, og noen enda færre kan gi uventede superkreft­er.

«Som med all komplisert genetikk er ikke ACTN3

genet eneste faktor»

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway