DEN NYE SEILSKUTETIDEN

Det var en gang da seilskuter dominerte de sju hav. Yachtliknende skarpseilere, såkalte klippere, konkurrerte om å være først med å levere asiatiske krydder og for den saks skyld gull til attenhundretallets Europa. En av de mest kjente var kanskje Cutty Sark, som brøt rekorder da den seilte fra London til Sydney på litt over 70 døgn og kom opp i over 17 knop (31,5 km/t).

Ikke fullt så raske var de mektige windjammerne, som kunne frakte opptil 5000 tonn trelast eller annet tungt gods mellom kontinentene. Selv med fem store master og brede skværriggerseil holdt de omtrent 7,5 knop (13,9 km/t) i snitt.

Både klipperne og windjammerne var avhengige av å følge de framherskende vindene for å komme rundt kloden. Åpningen av Suezkanalen i 1869 innvarslet slutten på seilskutetiden. Den ga en kortere rute fra Nord-Atlanteren til Det indiske hav, men den ruten gikk inne mellom kontinentale landmasser, der vinden var svakest. Dampskip ble det gunstigste alternativet, og senere overtok de mer energiøkonomiske dieseldrevne skipsmaskinene.

I dag er skip fortsatt det viktigste transportmiddelet for gods. Skipsfarten har faktisk tiltatt med 400 prosent siden 1970-årene, og nå anslås det å være 100 000 skip i drift for å frakte varene vi forbruker. I vår globaliserte verden fraktes 90 prosent av utenlandshandelen sjøveien, og de 16 største lasteskipene kan skape like mye svovelforurensning som 800 millioner biler.

Det skyldes delvis at konteinerskip går på tung bunkerolje som er enda mer skadelig enn den raffinerte bensinen vi bruker i biler. Det finnes bestemmelser som skal kontrollere utslippene fra skip, men det er mye som tyder på at de skadelige partiklene er ansvarlige for tusener av dødsfall hvert år. Organisasjoner som Sustainable Shipping Initiative arbeider for å endre bransjen innen 2040, men klimaendringene går fortere enn som så.

Heldigvis kan det tenkes at en ny generasjon sjøfolk og skipsbyggere har en miljøvennlig løsning, en løsning som bygger videre på fortiden for å redde framtiden. De ti siste årene er tradisjonelle seilskuter blitt modernisert og satt til å frakte små varepartier fra tropene som gamle dagers klippere.

I mellomtiden sørger økende drivstoffkostnader for at store firmaer med enormt transportbehov må tenke på en ny måte, som å eksperimentere med moderne utgaver av den klassiske windjammeren. Og vindkraftens miljøvennlige innovasjoner kommer ikke bare godstransporten til gode, for også luksusyachter som Maltese Falcon tar i bruk seil.

Datastyrt

Rask heising

Seilene oppbevares inni mastene og kan foldes ut langs rånokkene på bare seks minutter. Dreiingen av seilene kan styres med et datasystem, og 96 fiberoptiske sensorer på rundholtene gir tilbakemelding til skipperen. Den berømte klipperen Cutty Sark fraktet gods verden rundt mellom

1870 og 1922.

Svingbare

Uten tauverk i riggen kan mastene og rærne dreie fritt. Superyachten Maltese Falcon viser at konseptet kan fungere også for andre miljøvennlige skip som lastebåten Ecoliner.

«De 16 største lasteskipene kan skape like mye svovelforurensning som 800 millioner biler» Hydraulisk anlegg Her reguleres ikke seilene med tau og liner. I stedet dreies mastene av et hydraulisk anlegg slik at de kan fange vinden. Stagfrie...