PÅ FLYTTEFOT

Selv om vi bestemmer oss for «bare» å reise til det nærmeste stjernesystemet, er det snakk om enorme avstander. Mer enn fire lysår, faktisk. Det betyr at det vil ta mange år å komme oss dit selv om vi reiser i nær lysets hastighet. Dagens rakettmotorer kan ikke komme opp i én prosent av lyshastigheten engang.

Til tross for den enorme avstanden kan det være verdt tiden vår å våge oss dit. Men hvordan skal vi gjøre det? Svaret kan ligge i å designe et nytt framdriftssystem som gir mye større hastigheter enn de rakettdrevne systemene som brukes i dag. Flesteparten av disse konstruksjonene er foreløpig kun i den teoretiske fasen, men noen av dem skal ha potensial til å øke hastigheten mye nærmere lysets hastighet. Det betyr at vi kan reise til det nærmeste stjernesystemet på kanskje noen tiår i stedet for årtusener.

Det som gjør disse innovative, nye konseptene så interessante, er deres valg av drivstoff og hvordan vi best kan utnytte dem. Ioniserte gasser, interstellart hydrogen og til og med antimaterie er blitt foreslått som mulige alternativer og kan i prinsippet brukes for å skyte oss i full fart mot fjerne stjerner. Men hva med å omgi oss med bøyd romtid i stedet for å reise i høy hastighet?

En av våre største utfordringer er å overvinne avstandene mellom ulike systemer.

Det sistnevnte alternativet høres selvfølgelig umulig ut, men det er ikke det ifølge Einsteins relativitetsteori. Denne kunnskapen har lagt grunnlaget for ideen om et framdriftssystem basert på fordreining av rommet (warp drive eller «romfordreiningssystem»). Ved å bruke en flyktig form for energi kjent som negativ energi kan vi utvide og trekke sammen rommet rundt et romskip for å flytte det nærmere den endelige destinasjonen som ellers ville vært for langt unna.

Et fordreiningssystem er en abstrakt idé i overskuelig framtid. Men noen av de andre konseptene er under utvikling akkurat nå og kan være klart for oppskytning raskere enn vi tror.