Årets begivenheter innen vitenskap
Reisen til livet etter døden
Det var lettere sagt enn gjort å sikre seg en plass i himmelen.
Verken dyre gravkamre eller pugging av trylleformler kunne garantere noen en plass i det neste livet. Først måtte sjelen overvinne hindringene og demonene i underverdenen, og deretter måtte de stå til rette for gudene i seremonien der hjertet ble veid. Det var kun de mest verdige sjelene som kunne fortsette til sivmarkene, der de kunne leve i glede til evig tid.
De gamle egypterne mente at når en person ble gravlagt, forlot sjelen kroppen og steg ned i underverdenen (Duat). Der måtte den gå gjennom 12 porter, og hver port var voktet av en ny guddommelighet som sjelen måtte kjenne igjen og navngi.
Det kan høres enkelt ut, men det var også monstre, demoner og ildsjøer som måtte bekjempes. Dødeboken hadde en liste over trylleformler som kunne hjelpe sjelen med å overvinne disse hindringene. Hvis den lyktes, kunne sjelen passere inn i dommens hall, der den måtte vise sin verdighet foran 42 guddommeligheter. Dødeboken kunne også hjelpe sjelen med de riktige svarene på spørsmålene, slik at den avdøde kunne passere dette trinnet i testen med litt hjelpemidler.
Deretter kunne sjelen fortsette til seremonien der hjertet ble veid. Dette ble overvåket av Osiris, den øverste guden i underverdenen. Egypterne mente at hjertet registrerte alle handlingene den døde gjorde mens han eller hun levde. Det blei veid opp mot en fjær av gudinnen Maat, for å finne ut hvor moralsk anstendige de hadde vært. Hvis vektskålene var i balanse, ble sjelen ønsket velkommen inn i det neste livet av Osiris. Hvis hjertet var tyngre enn fjæren, ble det kastet til den kvinnelige krokodilledemonen Amuut. Da ble sjelen kastet inn i mørket, dømt til en evig hvileløs tilværelse. Den døde kunne alltids håpe at dødeboken kunne hjelpe. Opplesing av formel 30B kunne hindre at hjertet avslørte sin mørke fortid.
De som var heldige nok til å sikre seg en plass i livet etter døden, ville oppleve de storslagne sivmarkene. Her fikk de døde tildelt et stykke jord der de kunne dyrke avlinger med hjelp fra shabtiene de ble begravet med, og se fram til en framtid med evig fred.