Årets begivenheter innen vitenskap
Spionasje på 1500-tallet
Elizabeth E 1, Tudor-klanens siste regent, opprettet hemmelige h tjenester for å beholde tronen.
Som protestantisk drondronningn uten tronarvinger var Elizabeth 1 truet av v dem som heller ville hatt skottenes Maria StStuarttu som regent. På grunn av attentatfaren n oopprettet dronningen et nett av spioner som sk skulles verne henne mot annerledestenkende og avdekke utenlandske komplotter. Lederen for Elizabeths hemmelige tjenester var den protestantiske juristen sir Francis Walsingham, og spionene var blant landets skarpeste hoder – både akademikere, vitenskapsmenn og lingvister var med på å beskytte det utsatte monarkiet.
Teknologiske framskritt hjalp også etterretningsnettene. I denne perioden tok man i bruk usynlig blekk som var laget av melk eller sitronsaft, og som ga mulighet for å lese meldingen ved å varme papiret over et stearinlys. Kryptografien ble mer avansert, og spionnettene måtte både kunne skrive og tyde forskjellige kodetyper.
I løpet av dronningens regjeringstid ble det avslørt en rekke sammensvergelser for å styrte eller drepe henne. Den hemmelige tjenestens etterretning reddet nok livet hennes mer enn én gang. For eksempel klarte den fengslede rivalen Maria Stuart å sende sine forbundsfeller kodemeldinger skjult i øltønner. Men hun visste ikke at øltønnene ble smuglet av en dobbeltagent for etterretningstjenesten, som tydet Marias meldinger og beviste at hun deltok i et komplott for å drepe Elizabeth. De innblandede, også Maria selv, ble raskt pågrepet, stilt for retten og henrettet for forræderi.