Tarmen – din andre hjerne

Slik opptrer tarmbakteriene som «din andre hjerne».

Vi er alle klar over at både humør og adferd styres av hjernen, men overser vi et annet viktig nevrobiologisk aspekt? Det finnes i økende grad bevis for at bakterieaktiviteten i tarmen kan ha stor innvirkning på hjernen. Denne koblingen kalles tarm-hjerneaksen, og selv om vi ikke helt har funnet ut av de nøyaktige mekanismene og deres betydning, antas det at mikrobene som koloniserer fordøyelseskanalen, er ansvarlige for samhandlingene mellom fordøyelsen og nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet.

Tarmene er fulle av bakterier. Når du tenker på bakterier, tenker du kanskje på dem som gjør oss syke, men vi har mye å takke disse små mikroorganismene for. Vi er avhengige av «gode» bakterier for å bryte ned maten, produsere viktige næringsstoffer og beskytte oss mot skadelige bakterier. Men dette er kanskje bare toppen av isfjellet. Forskerne spekulerer i om mikrobene i tarmen har tre måter å sende signaler til hjernen på.

Den første involverer bakterier som frigir nevrotransmittere (kjemikalier som bidrar til overføring av nerveimpulser) for å trigge nevronene i fordøyelseskanalen. Nevronene sender signaler til hjernen gjennom vagusnerven. Enkelte studier har vist at bestemte sorter tarmbakterier kan produsere serotonin, en viktig nevrotransmitter som spiller en avgjørende rolle i reguleringen av appetitt og humør.

En annen måte tarmbakteriene sender signaler til hjernen på, er at de produserer molekyler som kalles metabolitter som biprodukter av fordøyelsen. Disse metabolittene kan stimulere til en økt produksjon av nevrotransmittere via celler langs innsiden av tarmveggen. Disse aktiverer vagusnerven. Funn i en ny studie viser for eksempel at noen tarmbakterier kan produsere fettsyrene smørsyre og tyramin, som fremmer produksjonen av serotonin i bestemte typer celler.

Den tredje måten tarmbakteriene kan påvirke hjernen direkte på, er ved å trigge immunsystemet. Tarmbakterier kan stimulere immuncellene til å produsere små proteiner kalt cytokiner, som beveger seg gjennom blodbanen til hjernen. Det antas at disse proteinene kan påvirke utviklingen og aktiviteten til mikroglia (hjernens immunceller), som har ansvaret for å fjerne ødelagte celler fra skadede områder. Forskerne mener at mikroglia også spiller en rolle i reguleringen av appetitt og stoffskifte.

Selv om det foreløpig er gjort få forsøk på mennesker, har dyrestudier knyttet tarmbakterienes aktivitet til en rekke lidelser, for eksempel Parkinsons sykdom, fedme, depresjon, schizofreni samt hjerte- og karsykdommer. Den kan kanskje også forårsake enkelte typer slag.

Selv om det trengs mye mer forskning for å undersøke disse innledende funnene grundig, kan det, hvis disse koblingene bekreftes, revolusjonere behandlingen av visse nevrologiske lidelser. Kanskje vil legene i framtiden utskrive probiotiske dietter for å supplere medikamentell behandling.