Fly­ten­de byer

Når by­ene over­svøm­mes av men­nes­ker og for­urens­ning, må vi da se mot ha­vet?

Årets begivenheter innen vitenskap - - Innhold - Tekst: Char­lie Evans

Når by­ene våre blir sta­dig tran­ge­re, tett­be­fol­ket og for­uren­set, tvin­ges in­ge­ni­ø­re­ne og ar­ki­tek­te­ne til å bli krea­ti­ve. I en tids­al­der med en sterkt vok­sen­de be­folk­ning har vi byg­get over­vel­den­de sky­skra­pe­re og dype, un­der­jor­dis­ke trans­port­nett­verk, men hvor går vei­en vi­de­re? Noen har be­gynt å se på mu­lig­he­ten til å begi seg over den sis­te gren­sen – ut i ha­vet.

Det kun­ne vært plot­tet til en sci-fi-film, men «se­aste­ad­ing», ide­en om å byg­ge per­ma­nent be­byg­gel­se på ha­vet, har ma­te­ria­li­sert seg til en vir­ke­lig­het som sta­dig ryk­ker nær­me­re. Noen ut­vik­le­re ser på å for­stør­re cruise­skip til gi­gan­tis­ke by-far­tøy, and­re vil byg­ge en­kelt­stå­en­de bo­li­ger len­ket sam­men i ha­vet. For alle er jak­ten på miljø­venn­li­ge og selv­opp­hol­den­de al­ter­na­ti­ver til land­ba­ser­te byer be­gynt.

Kon­sep­tet kan vir­ke gans­ke util­gjen­ge­lig, men kunn­ska­pen vi tren­ger for å flyt­te ut i ha­vet, fin­nes al­le­re­de. Nå hand­ler det bare om sam­ar­beid om­kring eks­pe­ri­men­te­ring og ut­tes­ting for å over­vin­ne ut­ford­rin­ge­ne et liv på bøl­jan blå byr på, og mo­ti­va­sjo­nen til å gjø­re ak­ku­rat det­te vokser seg sta­dig ster­ke­re.

Klo­den vår står over­for en umid­del­bar trus­sel om sti­gen­de hav­ni­vå­er. Si­den be­gyn­nel­sen av det 20. år­hund­ret har hav­ni­vå­et ste­get med om­trent 20 centi­me­ter, og man an­slår at ha­ve­ne

vil sti­ge med rundt 65 centi­me­ter in­nen år 2100. På ver­dens­ba­sis bor, iføl­ge fors­ker­ne, 275 mil­lio­ner men­nes­ker i om­rå­der som vil over­svøm­mes hvis den glo­ba­le tem­pe­ra­tu­ren sti­ger med 3 °C. Hvis den glo­ba­le opp­var­min­gen fort­set­ter, vil de be­røm­te stren­de­ne i Rio de Ja­neiro snart lig­ge un­der vann, mens Shang­hai i Ki­na, med en be­folk­ning på over 24 mil­lio­ner men­nes­ker, vil bli full­sten­dig øde­lagt. Mia­mi i USA vil bli over­svømt med vann over kne­høy­de. Står vi uten løs­nin­ger, vil det­te føre til mas­si­ve øde­leg­gel­ser og tap av liv, der mil­lio­ner av men­nes­ker mis­ter leve­brød og bo­lig. Det­te har an­spo­ret fle­re sel­ska­per til å skis­se­re pla­ner for byg­ging av byer på ha­vet, slik at vi kan red­de oss fra over­svøm­mel­sen.

Pro­sjek­te­ne er ut­ford­ren­de etter­som man­ge for­hold må tas i be­trakt­ning. Hvor­dan vil en fly­ten­de by rea­ge­re på na­tur­ka­ta­stro­fer som or­ka­ner? Hvor­dan skal sli­ke sam­funn kun­ne dyr­ke mat og ha til­gang på fersk­vann? Den førs­te sto­re ut­ford­rin­gen for in­ge­ni­ø­re­ne som ar­bei­der med bo­set­nings­pro­sjek­ter til havs, er å fin­ne ba­lan­sen mel­lom en struk­tur som er sterk nok til å hol­de seg sta­bil og flek­si­bel nok til å be­ve­ge seg med bøl­ge­ne. Man­ge har kon­sen­trert opp­merk­som­he­ten mot å ut­vik­le små, men ro­bus­te platt­for­mer som kan hek­tes sam­men, slik at det ska­pes en flek­si­bel mem­bran som kan fly­te på over­fla­ten.

Man­ge av kon­sep­te­ne er, som fle­re av de størs­te in­ge­ni­ør­pro­sjek­te­ne, in­spi­rert av na­tu­ren, som al­le­re­de har ut­vik­let et per­fekt kon­sept for fly­ten­de øyer i form av en­kel­te gress­ar­ters tuer. Dis­se plante­klyn­ge­ne vokser på et tep­pe av flyte­røt­ter (som inne­hol­der ok­sy­gen­bob­ler som bi­drar til å hol­de plan­te­ne fly­ten­de) og be­ve­ger seg med vin­den over vann­fla­ten. And­re in­ge­ni­ø­rer har be­nyt­tet cruise­ski­pe­ne som mo­dell, men ar­bei­der med å ska­le­re dem opp, slik at de kan huse fle­re hund­re tu­sen pas­sa­sje­rer.

Den­ne til­nær­min­gen brin­ger med seg sine helt egne pro­ble­mer. Hvor­for kan du sit­te be­ha­ge­lig på et cruise­skip og nip­pe til en drink, men stre­ve med å gå i en kano uten å fal­le ut i van­net?

Nøk­ke­len er å ska­pe et lavt tyngde­punkt og for­de­le vek­ten ut­over en stor over­fla­te. Sto­re skip har enor­me skott som stik­ker langt ut over ha­vet og ba­lan­se­rer vek­ten oven­fra. Slik kan de for­de­le vek­ten jevnt, mens på et mind­re far­tøy lig­ger tyngde­punk­tet høy­ere, etter­som de er kon­stru­ert an­ner­le­des, og da skal det mind­re be­ve­gel­ser til for å få dem til å gyn­ge.

Det fin­nes al­le­re­de en halv kilo­me­ter lan­ge tank­skip som krys­ser ha­ve­ne våre, men det fin­nes enn gren­se for hvor sto­re skip man kan byg­ge. For å byg­ge en per­ma­nent by på et skip må skot­te­ne lig­ge rundt 80–90 me­ter un­der over­fla­ten, noe som er eks­tremt kostbart. I til­legg

«Shang­hai i Ki­na, med en be­folk­ning på over 24 mil­lio­ner men­nes­ker, vil bli full­sten­dig øde­lagt»

Ren luft Li­lyPads hud dek­ket av ti­tan­di­ok­sid vil rea­ge­re med UV-strå­ling fra Sola, slik at den ab­sor­be­rer for­urens­ning fra atmo­sfæ­ren gjen­nom en foto­ka­ta­ly­tisk re­ak­sjon. Trygg havn Med den­ne selv­opp­hol­den­de am­fi­bie­byen tar man sik­te på å rom­me 50 000 klima­flykt­nin­ger. Man hå­per at det­te kon­sep­tet skal kun­ne bli vir­ke­lig­gjort in­nen 2100.

Fre­edom Ship Stig om bord på fram­ti­dens sei­len­de by.Rulle­baneSki­pets øvers­te dekk kan be­nyt­tes som en li­ten fly­plass for pri­va­te og kommersiel­le fly. Der­med kan tu­ris­ter be­sø­ke ski­pet, og dets be­bo­ere kan ta en tur inn på land.En sjø­fa­ren­de byFre­edom Ship vil rom­me bo­li­ger, bi­blio­tek, sko­ler og syke­hus, i til­legg til res­tau­ran­ter, ka­si­no­er og en­kel­te ty­per let­te in­du­stri­el­le virk­som­he­ter.

En vand­ring langs ha­vetMed spe­sial­ut­vik­le­de gang­vei­er vil be­bo­ere og be­sø­ken­de kun­ne vand­re om­kring på ski­pet og nyte den spek­ta­ku­læ­re ut­sik­ten.Su­per­stort skipFre­edom Ship kan bli over 1370 me­ter langt, nes­ten fi­re gan­ger stør­re enn ver­dens størs­te cruise­skip, MS Har­mo­ny of the Seas.Hav­til­gangI ski­pets hav­ner kan man leg­ge til med mind­re far­tøy­er og frak­te men­nes­ker og for­sy­nin­ger til og fra.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.