SMULT FARVANN ELLER STORMFULLT HAV?

En oppregning av fordeler og ulemper ved flytende byer.

vil stivheten til en slik mengde stål gjøre skipet et skremmende sårbart. Det vil rives i stykker av v bølger som treffer det fra ulike retninger.

Når byggingen er unnagjort, er den neste store tore utfordringen å sikre at den flytende byen utrustes til å bli helt selvberget ute på åpent hav. Hvis konstruksjonen holder seg nær land, blir r det enklere å skaffe forsyninger. Men hvis man an beveger seg ut på åpent hav, vil alle ressurser måtte hentes fra havet. Man kan eventuelt importere varer og tjenester fra andre land.

På det mest grunnleggende nivået trenger mennesker mat, vann og husly for å overleve. En gjennomsnittsperson trenger omtrent tre liter er vann, og selv om disse samfunnene vil være omgitt av vann, er havvannet for salt til at vi kan drikke det – det kan rett og slett være dødelig. . Disse flytende samfunnene må ha desalineringsanlegg om bord, altså anlegg som om fjerner saltet ved hjelp av elektrodialyse, destillasjon eller metoder for reversert osmose. se.

Selv om vi kanskje ikke kan utnytte havvann nn direkte, vil vi ved hjelp av genteknologi kunne e utvikle planter som tåler saltvann. Vi kan også så utnytte de store havområdene til å anlegge fiske- og rekefarmer på åpent hav, eller vi kan n dyrke enorme åkre med spiselige alger.

Den neste store utfordringen som må overvinnes, er å generere elektrisitet til boligene og virksomhetene i den flytende byen. Alle prosjekter som innebærer å koble seg fra kraftressursene på land, må finne andre energikilder. Ocean Thermal Energy Conversion ion er for tiden dominerende innenfor det å forsyne yne havbosetninger med energi. Prosessen går utt på å utnytte de naturlige temperaturforskjellenee i havet til å generere kraft, og dermed sikre en bærekraftig energiressurs.

Helt foran i teten i den grensesprengende ferden mot kolonisering av havene er den ideelle elle organisasjonen The Seasteading Institute. Denne organisasjonen tar sikte på å ferdigstille lle et komplett flytende samfunn i 2020. De foreslåtte planene bygger på en rekke hule, flytende plattformer, forsterket med betong. De blir bygget i kvadrater på 50 x 50 meter i tilleggg til femkanter som kobles til hverandre og dannerer et nettverk av forgreninger. Med slik utforming kan den flytende byen raskt evakueres ved att de ulike elementene kobles fra hverandre. Da kan an befolkningen forflytte seg bort fra kursen til en orkan eller unnslippe farlige værforhold. Dette te vil også gi beboerne en større autonomi over sitt eget nabolag, der deres boenhet også er deres s stemme. Utilfredse innbyggere kan flytte enheten sin til et annet havsamfunn hvis de tror det gir forbedret livskvalitet.

Med denne ambisiøse ideen er planen å bygge gge en hel by med disse sammenlenkbare modulplattformene. Det vil bli helsestasjoner, r,

rekreasjonsområder, skoler, hoteller og kjøpesentre. Prosjektet støttes av Paypalgrunnlegger og milliardær Peter Thiel, en mann som er fast bestemt på å virkeliggjøre denne drømmen.

Heller enn å sette kursen ut på åpent hav er det første målet å holde seg forankret ved et vertsland, slik at man kan dra nytte av allerede etablerte ressurser. Det er allerede tatt store skritt i denne retningen.

I fjor ble det undertegnet en avtale mellom regjeringen i Fransk Polynesia og Seasteading Institute som forpliktet begge parter til å enes om et samarbeid der de skal skape en «havsone». Thiel har beskrevet prosjektet som et sjansespill, men et spill det er verdt å satse på. I en artikkel skrev han blant annet at «mellom cyberrommet og verdensrommet ligger muligheten for å kolonisere havene».

Instituttets første mål er å fullføre det første konseptet. Det skal bestå av 11 moduler, hver av dem med treetasjes bygninger som skal romme boliger, underholdning og kontorlokaler for 250–300 faste beboere, i tillegg til 50 hotellsenger. Den flytende byen vil fungere som et kjempelaboratorium der man forsker på bærekraft og tester ut kollaborasjonsteknologi.

Nyskapende virksomheter som ivrer etter å skape luksusboliger som en løsning for klimaflyktninger, er også nytenkende innenfor feltet «seasteading». Freedom Ship er tenkt å bli Jordas største skip og vil utrustes med azimut- propeller for å manøvrere denne havgående kolossen. Det skal til og med ha en flyplass for privatfly. Beboerne kan farte verden rundt med regelmessige stopp i ulike havner, slik at de kan utforske nye steder.

I motsatt ende av spekteret finnes det mindre prosjekter som popper opp over hele verden. I disse prosjektene prøver man å gjøre flytende boliger tilgjengelige for alle. En av disse er Waterstudio, et nederlandskbasert selskap som allerede holder til under vann. I Nederland har et økende antall mennesker bosatt seg på vannet, i husbåter, der de er sikret mot flom, men i så små farkoster vil selv den minste turbulens være merkbar. En vanlig husbåt er sjanseløs ute på åpent hav, men det nederlandske selskapet har brakt husbåten inn i det 21. århundret. Grunnlegger Koen Olthuis har designet flytende toetasjes boliger.

Enheten har én etasje under vann, noe som løser problemene med balanse og vektfordeling, ettersom tyngdepunktet er flyttet nedover. Dessuten trenger man ikke å stikke pilarer dypt ned i de nederlandske våtmarkene, noe som gjør det billigere å bygge en husbåt enn å oppføre en bolig på land.

Olthuis utvikler sin første by i nærheten av Haag, på vestkysten, der det utvikles både sosialboliger, flytende øyer og leilighetsbygg. Denne pioneren tror at en bærekraftig framtid finnes rett utenfor kysten. Vil vi få prefabrikkerte boliger på standardplattformer som fraktes ut til stadig voksende byer i framtiden?

Vi kan ikke forutsi nøyaktig hvordan mennesker vil bygge på havet, men utfordringene knyttet til befolkningsveksten og det stigende havnivået vil presse vår oppfinnsomhet og ingeniørkunst til yttergrensen. Drømmen om å bo i et flytende, utopisk paradis kan være rett rundt hjørnet, så len deg tilbake og nyt ferden når menneskeheten seiler mot utviklingen av nye, flytende bystater.

Et ambisiøst prosjekt i Fransk Polynesia støttes av Paypal-gründer Peter Thiel. «mellom cyberrommet

og verdensrommet ligger muligheten for å

kolonisere havene»

Frihet og mobilitet Flytende byer på åpent hav vil bli fri, geografisk og politisk sett. De kan forflytte seg bort fra orkaner, frakte med seg forsyninger av fisk, reise til gunstigere værforhold og andre geografiske omgivelser.LivskvalitetPrisenLov og ordenEn løsning på stigende havnivå Med stigende hav og en voksende befolkning blir det mindre landarealer til oss. Uten steder å legge nye bosetninger vil man de neste tiårene få et økende antall klimaflyktninger. Flytende byer kunne gi dem nye hjem.Bærekraftig framtid De flytende bykonseptene utvikles for å være renere og grønnere enn de landbaserte byene vi har i dag. Flere av dem er tenkt å utnytte havet som en uendelig kraftkilde som ikke skader miljøet på noen måte. Å leve på havet, i en miljøvennlig mikronasjon, gir en betydelig økning i livskvalitet, og det vil dessuten gi tettere sosiale bånd og en kraftig reduksjon av forurensning og trengsel.Lett å bygge nytt Dagens byer er fulle av restriksjoner knyttet til deres eksisterende infrastruktur, men ved å kunne flytte ut på havet får vi også muligheten til å tenke nytt på land. Elektriske ledninger, rørsystemer og gamle, ineffektive bygninger kan gis ny form.Bevaring av havene Vi vet ikke virkningen store flytende byer vil ha på havene. Men vi vet at selv mindre konstruksjoner i havet kan ødelegge marint liv, så sjansen er stor for at flytende industrielle strukturer også kan skade livet i havet.Forsyninger Det vil være en utfordring å levere forsyninger til en øy som flyter omkring ute i havet, og det krever grundig forarbeid og forskning for å sikre at menneskene om bord ikke etterlates uten mat og drikkevann. Å konstruere en hypermoderne sjøfarende by vil bli svært kostbart. Startkostnadene er eksepsjonelle og kan hindre gjennomføring, ettersom investorer gjerne skyr prosjekter med en så høy finansiell terskel.Struktur og stabilitet Det er mange ting å tenke på når man skal bygge fleksible strukturer, og det krever betydelig innovasjon å konstruere solide strukturer som ikke vil brekkes av havets bevegelser. Å bygge på denne måten får konsekvenser. Ute på åpent hav vil samfunnene være uregulerte, og lovgivning og håndhevelsen av nye lover må etableres for å sikre trygghet i disse samfunnene.

Yachtøya Utopia Den ser kanskje ut som hovedkvarteret til en Bond-skurk, men individuelle, sjøfarende enheter som Utopiakonseptet kan være et utgangspunkt for etableringen av større byer.Framdrift Nederst på hvert bein sitter det en azimut (en type propell som kan roteres i alle vinkler), noe som gjør Utopia svært manøvrerbar.

Beskyttelse mot væretStørre plattformer bygges som le for å blokkere mot de kraftigste vindene, slik at de ikke treffer de mindre plattformene.Fleksibelt moduldesignDen fleksible tankegangen bak sammenlenkbare plattformer gjør at samfunnet kan følge vannets bølgebevegelser.