BBC: På innsiden av Nazi - Tyskland
Hitlers plan for verdensherredømme
Gavin Mortimer utforsker motivasjonen bak de tyske ledernes ustyrlige ekspansjonspolitikk.
Så fort han kom til makten førte Hitler Tyskland inn på en kurs med aggressiv ekspansjonisme. Men hva var det som lå bak offensiven med å erobre store landområder i Europa? Gavin Mortimer undersøker nærmere.
En Krupp-fabrikk i 1936, en av flere fabrikker som produserte tanks, artilleri, ubåter og annet
krigsmateriell som skulle gjenoppruste Hitlers Tyskland
– hjørnesteinen for hans ekspansjonistiske planer.
Den 5. november 1937 kalte Adolf Hitler inn nazistpartiets indre krets til rikskanselliet i Berlin. Blant de som var til stede denne hustrige vinterdagen var de øverste militære lederne for hæren, marinen og flyvåpenet, rikets krigsminister general Werner von Blomberg og utenriksminister Konstantin von Neurath.
«Målet med tysk utenrikspolitikk,» begynte Hitler, «er å sørge for å bevare den rasemessige stammen og øke den. Det er derfor et spørsmål om plass.»
Tilhørerne, og spesielt sjefen for flyvåpenet, Hermann Göring, visste at det bare delvis var sant. Året før hadde Hitler gitt Göring i oppgave å innføre hans fireårige plan, som i realiteten var en økonomisk tillatelse til krig. Seks departementer skulle organiseres slik at Tysklands produksjon og distribusjon av råmaterialer og landbruksvarer kunne økes maksimalt. Dermed ville landet i tilfelle krig være selvforsynt og immunt mot den typen blokader som hadde fått så katastrofale følger under første verdenskrig. Idéen om landsdekkende selvforsyning – autarki – var i teorien god, men i praksis hadde den en grunnleggende mangel: Tyskland satt ikke på alle råmaterialene og næringsmidlene de trengte.
Løsningen på spørsmålet om «å skaffe nok land til jordbruksformål» var enkel, fortalte Hitler til sin innerste krets: «Tysklands problem kunne bare løses med bruk av makt.»
Denne politikken med å tilegne seg boareal, kalt Lebensraum, hadde vært en sentral bærebjelke i Tysklands imperialiststrategi mot slutten av 1800-tallet, og Hitler hadde gjenopplivet den på 1920-tallet. I siste instans drømte han om krig mot Russland, en krig der han både skulle utrydde bolsjevismen og
Bare én uke etter at han ble utnevnt til kansler, informerte Hitler ministerene sine om at «de neste fem årene må vies til gjenopprusting av det tyske folk».
legge russiske landområder inn under Nazi-Tyskland.
Forestillingen om tysk ekspansjon ville vært latterlig på begynnelsen av 30-tallet: latterlig og ugjennomførbar på grunn av de harde betingelsene i Versaillestraktaten fra 1919. Men, bare én uke etter at han ble utnevnt til kansler i januar 1933, informerte Hitler ministrene sine om at «de neste fem årene må vies til gjenopprusting av det tyske folk… [vår] posisjon i verden er svært avhengig av posisjonen til Tysklands væpnede styrker».
Hitler holdt ord, og i 1935 var rundt 75 000 arbeidere i gang med å bygge fly. De jobbet hardt for å oppfylle Førerens mål om 17 000 fly innen 1939. Det var tilsvarende travel aktivitet for å styrke marinen, til en pris av 11 millioner riksmark, mens Krupp diskré startet produksjon av hundervis av «landbrukstraktorer» sommeren 1933 – kjøretøy som var mer allment kjent som tanks.
Parallelt med produksjonen av tanks, fly og skip kom innføringen av obligatorisk verneplikt i mai 1935. Fra rundt
100 000 menn i 1933 vokste hæren (inkludert reserveoffiserene) til 793 000 mennesker på tre år. Det ga Hitler enda en grunn til å føre seg selvsikker når han snakket om territoriell ekspansjon.
Storbritannia og Frankrike og deres reaksjon på hans jakt etter mer boareal var fremdeles et problem, men utfra det Hitler hadde sett fra begge land så langt, trodde han at de ville strekke seg langt for å unngå en ny, ødeleggende krig.
Skisse for Østerrike
Det var bare naturlig at Hitler først ville vende seg mot Østerrike med sin ekspansjonistiske strategi. Dette var fedrelandet hans, og det smertet ham å se hvordan det hadde blitt svekket etter oppdelingen av Habsburg-imperiet etter første verdens-