Syng om død, syng om liv

David Boder spurte noen av intervjuobjektene om de kunne synge for ham. Hvorfor gjorde han det?

David Boder startet ofte intervjuene med å be en person eller en gruppe om å synge en sang, både for å vise opptaksteknologien og i et forsøk på å få objektene til å slappe av. Disse sangene hadde enten vært brukt til motstand og trøst, eller for å bevare bruddstykker av tid, sted og mennesker, om enn bare i verseform. De forteller om livet i gettoene, konsentra sjonleirene og dødsleirene, eller de forteller om nye liv som venter, for det meste i Palestina, som den gangen var nesten utilgjengelig under britisk bemyndigelse.

Sangene er hese, rå gjengivelser. De synges a capella (uten akkompagnement)og nesten alle blir sunget på jiddisk. «Es Brent» (Det brenner) ble skrevet i 1938 av Mordechai Gerbertig etter en massakre i Polen: «On a Heym, on a Dakh» (Uten et hjem, uten et tak) forteller hvordan de deporterte vandrer fortapte gjennom natten, mens «Dort in dem Lager» (Der i leirene) er en uforglemmelig fortelling om ensomhet, lidelse og tap av familie.

Omlag førti av disse sangene er digitalt restaurert av Voices of the Holcaust-prosjektet.

Overlevende barn i Auschwitz i februar 1945. Dette bildet ble tatt under opptakene til en film om frigjøringen av leiren.

Jøder som synger i Theresienstadt, en «mønsterleir» som ble brukt som propaganda for åvise frem nazistenes «godhet».