FUNKER EKSTREMDIETTER?

«Det verste du kan gjøre hvis du ønsker å gå varig ned i vekt, er å prøve å sulte deg i tre uker.»

Det kommer an på hva man mener med «ekstremdiett». Forskning viser at kontrollerte programmer med måltidserstatning fungerer veldig bra for mange. Men hvordan er det med mer hjemmesnekrede slankekurer som påstås å få kiloene til å rase av? For eksempel suppekuren, grapefruktdietten og ulike juice- og detoxdietter?

For øyeblikket er den vitenskapelige støtten bak disse diettene svak. Men motstanden mot rask vektnedgang er ikke like sterk som før blant ekspertene. Forskning fra Australia har vist at flere når sine vektnedgangsmål hvis de går ned raskt, og at det dessuten tar lengre tid å gå opp igjen. Forskernes forklaring er at de kjappe resultatene kan gjøre mennesker motivert til å fortsette med dietten.

Å få en sunn ernæringsmessig balanse mens man følger denne typen dietter, kan imidlertid være en utfordring. Det britiske helsedirektoratet skriver i sine anbefalinger at «ekstremdietter får deg til å føle deg dårlig, og gjør at du ikke fungerer som vanlig», samt at de «kan føre til dårlig helse på lang sikt».

Mange ekstremdietter kan dessuten være dømt til å mislykkes på grunn av vår biologi og livsstil. Giles Yeo, sjefsforsker ved institutt for stoffskifteforskning på universitetet i Cambridge, spesialiserer seg på mekanismer på molekylnivå som styrer matinntaket.

Ekstremdietter e rikke ernærings m ess i g balansert og f åren til å føle seg dårlig.

«Det verste du kan gjøre hvis du ønsker å gå varig ned i vekt, er å prøve å sulte deg i tre uker», sier han. «Jeg tror at mennesker må finne en balanse for å kunne gå ned langsiktig.»

Det store problemet med ekstremdietter ar at man oftest føler seg sulten hele tiden. I sin forskning ser Yeo på hvordan hjernen reagerer på hormoner og næringsstoffer som frigjøres fra mage- og tarmkanalen og føres ut i blodet. De speiler kroppens næringsbalanse, og hjernen omdanner dem til opplevelser av sult eller metthet.

«En av de evige sannhetene om vektnedgang er at hvis du vil spise mindre, må du ha en strategi som gjør at du likevel føler deg mett, ellers må du kjempe mot sulten resten av livet», sier Yeo. «I dag vet vi at jo lengre tid det tar å fordøye maten, desto mettere føler man seg. Det er fordi maten på sin ferd gjennom tarmene frigjør forskjellige hormoner som gir en metthetsfølelse. Det er derfor høyproteindietter kan fungere. Proteiner er mer komplekse enn fett eller karbohydrater og går lenger ned gjennom tarmene før de brytes ned fullstendig.»

Konklusjon: