Hva er vitsen med en hvit måned?

Etter noen helger fylt av fest og sprit er det mange som begynner å tenke over alkoholvanene sine, og noen velger å ta en hvit måned. Men finnes det noen helsefordeler med å være totalavholds bare i en måned?

Åta en «hvit måned» har blitt stadig mer populært se siste årene, og jeg vet om ganske mange som har prøvd det. Hvit måned er et konsept som ble lansert av blant annet den britiske ideelle organisasjonen Alcohol Concern. På deres nettside beskrives noen av begrunnelsene for en hvit måned: «å kunne ta kontroll over sitt forhold til alkohol » og « å stimulere til en diskusjon om alkohol: hvorfor vi drikker, hva det gjør med oss, og hvordan vi kan minske alkoholens skadevirkninger».

Som potensielle fordeler oppgis bedre søvnkvalitet, bedre hud, vektnedgang, en fantastisk følelse av å ha oppnådd noe når måneden er omme, samt at man sparer penger.

Alt dette lyder jo fantastisk. Så da BBC spurte om jeg ville prøve en «hvit november», tenkte jeg: «hvorfor ikke?». Jeg liker å eksperimentere med meg selv, og en av fordelene med november er at måneden bare har 30 dager, så jeg ville komme unna med å være tørrlagt en dag mindre.

Nå er jeg ingen stordrikker og har heller aldri vært det. Ikke engang under legestudiet, der det var en ganske utbredt fyllekultur i visse grupper, pleide jeg å drikke mer enn to–tre øl på en og samme kveld. Når alkoholen når hjernen min, har jeg omtrent en time på meg til å ha det hemningsløst gøy før jeg går ned for telling. Alkohol gjør meg ikke til noe morsomt selskap. Likevel har jeg lagt meg til vanen å drikke nesten hver kveld, oftest rødvin, så jeg tenkte at det kunne bli en interessant utfordring.

Jeg begynte med å loggføre alt jeg drakk i løpet av noen uker, og det viste seg at jeg lå på cirka 20 alkoholenheter per uke. Det er ikke enorme mengder, men likevel godt over gjeldende anbefaling i Storbritannia på høyst 14 enheter i uken. Tidligere var grensen 21 enheter for menn og

14 for kvinner, men retningslinjene ble endret i desember 2016 samtidig som helsedepartementet erklærte at «det finnes ingen helsemessige grunner til å drikke alkohol».

Den kategoriske tonen gjorde meg både forbauset og litt skeptisk, av grunner som jeg straks skal komme tilbake til, men uttalelsen ga meg enda en grunn til å forsøke meg på en hvit november. Så jeg gikk av sted for å avgi blodprøver for å kontrollere fastende blodsukker, leverenzymer og kolesterolverdier, veie meg og ta blodtrykket. Jeg la vinflaskene ute av syne og var klar.

Å BRYTE VANEN

De første to ukene var en utfordring, for jeg hadde vent meg til å ta et glass til middagen og savnet det virkelig. Jeg tenkte at den beste måten å klare måneden på var å fortelle folk hva jeg holdt på med, slik at det ville føles flaut å bakke ut.

Vennene mine var forståelsesfulle, og en positiv bieffekt var at jeg ikke var like fristet til å spise chips ved bardisken når vi møttes ute. Jeg syntes også at jeg ble morsommere å omgås, ettersom jeg ikke var like tilbøyelig til å falle sammen etter middagen. Derimot merket jeg ikke at verken søvn eller hud forbedret seg nevneverdig.

Jeg hadde gode grunner til å fullføre min hvite måned, men jeg lurte på om jeg virkelig kom til å oppleve noen varige fordeler hvis jeg fortsatte. Er alkohol virkelig så farlig i de relativt moderate mengdene jeg hadde drukket de seneste årene?

Ifølge det britiske helsedepartementet øker risikoen for å dø med om lag 1 prosent om man drikker 14 alkoholenheter i uken, for ikke å snakke om de 20 enhetene jeg gjennomsnittlig landet på. Tallet virker skremmende, men David Spiegelhalter, professor i risikoforståelse ved Cambridge universitet, har satt det i en sammenheng som gjør det lettere å tolke påstanden.

«En times tv-titting om dagen eller å spise bacon noen ganger i uken er farligere for helsen på lang sikt», sier han. «Det du må spørre deg selv om, er hvor mye nytelse du får ut av moderat drikking.»

Ikke kjempeskremmende altså. Men hvordan er det da med påstanden at det er bedre å være helt avholdende enn å drikke moderat, og at « det ikke finnes noen helsemessige grunner til å drikke»? En som representerer den linjen, er professor Tim Stockwell, sjef for senteret for avhengighets forskning ved University of Victoria i Canada. Han har gitt råd til myndigheter i mange land om hvordan anbefalingene for alkohol bør se ut, og ifølge ham finnes det ingen biokjemiske fordeler ved å drikke. Han mener likevel at å drikke moderat kan være sosialt og bidra til helsen av den årsak.

«Alkohol kan gjøre deg syk eller drepe deg på minst 60 ulike måter » , forteller han over et glass vann. «Det er ikke bare de åpenbare farene som leverskader. Menn som drikker tre til fire alkoholenheter daglig, øker risikoen for prostatakreft. For kvinner øker risikoen for å få brystkreft dersom de drikker alkohol, uansett

«Antallet som dør av brystkreft, ville minske med 10 prosent om ingen i verden drakk.»

mengde. Antallet som dør av brystkreft, ville minske med 10 prosent om ingen i verden drakk.»

Stockwell anser at de undersøkelsene som tyder på at moderat drikking kan ha en beskyttelseseffekt, har alvorlige svakheter. I gruppen som ikke drikker overhodet, finnes både tidligere alkoholikere og mennesker med dårlig helse, og det vrir resultatet til fordel for å drikke moderat. Stockwell anbefaler hvite dager, hvite måneder og – for den som ikke savner alkoholen – hvite år.

Alexander Jones, kardiolog og klinisk forsker ved University College London, er enig i at alkohol øker risikoen for mange krefttyper. Han mener imidlertid at det finnes belegg for at alkohol kan være bra for hjertet, i det minste i veldig lave doser. «Risikoen for hjertesykdommer er mye større blant stordrikkere enn blant avholdsmennesker», sier han. « Men det finnes store prospektive studier som viser at den som drikker moderate mengder alkohol, kanskje opptil to enheter om dagen, minsker risikoen for koronar hjertesykdom og slag senere i livet.» Så hvem har rett? Den beste måten å bedømme effekten av moderat drikking ville være å ta en stor gruppe personer som ikke drikker og dele dem tilfeldig inn i to grupper, gi den ene gruppen alkohol og den andre vann og følge dem i løpet av flere år. En slik undersøkelse ville være så godt som umulig å gjennomføre. Men resultatene av en mer beskjeden studie ble publisert i 2015 i Annals Of Internal Medicine. I den undersøkelsen hadde forskere ved Ben-gurion-universitetet i Israel tatt 224 type 2- diabetikere som sjelden drakk og tilfeldig delt dem i grupper som fikk et glass med 15 cl rødvin, hvitvin eller mineralvann til middagen hver kveld i to års tid. 15 cl vin per kveld blir omtrent 14 alkoholenheter på en uke. Vinen og vannet ble delt ut gratis og de tomme flaskene samlet inn etterpå for å kontrollere at forsøkspersonene virkelig drakk regelmessig. Så hvordan gikk det? Ettersom jeg selv er en rødvinsdrikker som strever med å holde blodsukkeret på jevnt nivå, ble jeg glad for de målbare helsefordelene var størst hos dem som drakk rødvin, tettfulgt av hvitvin s drikkerne,

mens de som hadde drukket mineralvann, havnet på tredjeplass.

Forskerne konkluderte med at rødvin hadde best effekt på stoffskiftet, hovedsakelig gjennom å forbedre fettprofilen. Rødvin økte det gode kolesterolet (HDL) og apolipoproteinet A1 (en av de viktigste bestanddelene i Hdl-kolesterol) samt reduserte forholdet mellom totalkolesterol og Hdl-kolesterol.

Professor Iris Shai som hadde ansvar for forsøket, forteller at rød- og hvitvinen hadde omtrent samme alkoholinnhold, men at den røde inneholdt sju ganger så mye fenoler og mellom fire og tretten ganger så høye nivåer av visse resveratroler som den hvite.

I studien ble det konstatert at 14 alkoholenheter i uken ikke hadde noen målbare negative virkninger på blodtrykk eller leverfunksjon, og heller ikke førte til økt fettprosent. Noe som overrasker, er at begge de vindrikkende gruppene opplevde en betydelig forbedring av søvnkvaliteten sammenliknet med gruppen som drakk vann. Interessant nok var det for de forsøkspersonene som brukte lengst tid på å bryte ned alkoholen og som altså hadde den lenger i systemet, at de største helsefordelene ble notert – og det var bare de som fikk jevnere blodsukker. Det taler for at selv om rødvin inneholder helsefremmende forbindelser, har også alkoholen betydning.

Dette var en ganske liten studie som pågikk i en relativt kort periode og som var konsentrert om type 2-diabetikere. Forskerne understreket derfor med rette at man må behandle resultatene med en viss forsiktighet. Men slik jeg ser det, er studien enda et overbevisende bevis på at et glass vin nå og da sannsynligvis ikke gjør noen skade, men faktisk kan gjøre en godt.

MITT SLANKERE JEG

Hvordan ble jeg så påvirket av min alkoholfrie måned? Da november var omme, hadde jeg gått ned drøyt to kilo, noe som var en gledelig overraskelse. En flaske rødvin inneholder om lag 630 kalorier, så det å ikke drikke på en måned hadde spart meg for cirka 5000 kalorier, noe som tilsvarer cirka 0,7 kilo fett. Jeg har en følelse av at den chipsen jeg ikke spiste også gjorde sitt.

Det er vanskelig å anslå hvor mye penger jeg sparte, for når jeg gikk ut og spiste eller drakk,

betalte jeg likevel min del av regningen. Hjemme sparte jeg kanskje 40 pund (rundt 400 kr) på vinflaskene jeg ikke kjøpte.

Når det gjelder de fysiske virkningene, sank blodtrykket en anelse, og jeg fikk en moderat forbedring i fastende blodsukker- og kolesterolverdiene. Leververdiene mine var derimot uforandrede. Alt i alt var det et interessant eksperiment. Som følge av det jeg har kommet fram til, vil jeg prøve å begrense meg til 14 alkoholenheter i uken, for det synes å være den gylne middelvei. Og lykke til, alle dere som satser på en hvit måned.

«Å spise bacon noen ganger i uken er farligere for helsen på lang sikt.»