Hjelp­mot søvn­løs­het

Sli­ter du med å sov­ne om kvel­den? Kan­skje har du gans­ke en­kelt en an­ner­le­des bygd hjer­ne enn de som so­ver godt hele nat­ta.

BBC Vitenskapens guide til bedre helse - - Innhold - TEKST: MOHEB COSTANDI

Du lig­ger i sen­ga og vrir og kas­ter på deg i det uen­de­li­ge inn­til du til slutt sov­ner ut i de små ti­me­ne, bare for å våk­ne da­gen etter med fø­lel­sen av at du ikke har so­vet i det hele tatt. Hø­res det kjent ut? Du er ikke ale­ne: Un­der­sø­kel­ser vi­ser at en tredje­del av alle nord­menn har hatt søvn­vans­ker.

Lang­va­ri­ge søvn­vans­ker, som pro­ble­mer med å sov­ne el­ler sove ut uten un­der­lig­gen­de fy­sisk el­ler psy­kisk syk­dom, kan ved­vare i må­ne­der el­ler til og med år.

Pro­ble­me­ne blir ofte ver­re med al­de­ren og gjør at man fun­ge­rer dår­li­ge­re på dag­tid. Man­ge som li­der av søvn­vans­ker, kla­ger over kon­sen­tra­sjons­pro­ble­mer, og søvn­man­gel har vist seg å på­vir­ke hu­kom­mel­sen. Vi vet fort­satt vel­dig lite om hva som lig­ger bak søvn­løs­het, og det er vans­ke­lig å mål kon­se­kven­se­ne ob­jek­tivt. Ny forsk­ning be­gyn­ner imid­ler­tid å gi et bil­de av hva søvn­løs­het gjør med hjer­nen. Dess­uten vir­ker det som om hjer­nen har en an­nen opp­byg­ning hos søvn­for­styr­re­de enn hos dem som so­ver godt.

Elle­mari­je Al­te­na ved Uni­ver­si­te­tet i Cam­brid­ge og hen­nes kol­le­gor ved Det nev­ro­vi­ten­ska­pe­li­ge in­sti­tut­tet i Ne­der­land sam­men­lig­net ny­lig 25 eld­re med søvn­pro­ble­mer og 13 fris­ke per­soner i to re­ak­sjons­tes­ter. I det ene for­sø­ket skul­le del­ta­ger­ne tryk­ke på en knapp hver gang de så en as­te­risk på skjer­men. I det and­re for­sø­ket var opp­ga­ven mer kom­pleks: Bok­sta­ve­ne p og d ble vist i vil­kår­lig rekke­føl­ge, og del­ta­ger­ne skul­le tryk­ke når de så bok­sta­ven p.

Fors­ker­ne sam­men­lig­net re­ak­sjons­ti­de­ne og så at kon­troll­grup­pen pres­ter­te bed­re i den vans­ke­li­ge­re opp­ga­ven enn per­sone­ne med søvn­vans­ker. Beg­ge grup­pe­ne gjor­de feil like ofte, men kon­troll­grup­pen rea­ger­te en anel­se kjap­pe­re hver gang en p duk­ket opp. Over­ras­ken­de nok klar­te de søvn­for­styr­re­de as­te­ris­k­opp­ga­ven bed­re. Seks uker se­ne­re ble eks­pe­ri­men­tet gjen­tatt. I lø­pet av dis­se uke­ne fikk halv­par­ten av per­sone­ne med søvn­pro­ble­mer en kom­bi­na­sjon av uli­ke be­hand­lin­ger. De fikk kog­ni­tiv ad­ferds­te­ra­pi (KAT) for å bli kvitt dys­funk­sjo­nel­le tan­ker om­kring søvn, de ble ut­satt for sterkt lys i 30 mi­nut­ter to gan­ger om da­gen, og de gjen­nom­før­te et an­tall enk­le livs­stils­for­and­rin­ger.

For­søks­per­sone­ne som fikk den kom­bi­ner­te be­hand­lin­gen, pres­ter­te på nor­malt nivå i den and­re testom­gan­gen. De rea­ger­te sig­ni fi­kant sak­te­re i den enk­le opp­ga­ven og ras­ke­re i

den vans­ke­li­ge­re. Re­sul­ta­tet ty­der på at hjer­nen fun­ge­rer an­ner­le­des hos per­soner med søvn­for­styr­rel­ser, og at vis­se av de kog­ni­ti­ve for­and­rin­ge­ne i det mins­te del­vis er re­ver­sib­le.

I en an­nen stu­die kon­sta­ter­te Al­te­na og hen­nes kol­le­ger at per­soner med søvn­vans­ker pres­ter­te bed­re i en språk­test enn de som sov godt. For­søks­per­sone­ne skul­le tryk­ke på en knapp når de fikk se et ord som til­hør­te en viss ka­te­go­ri. Når tes­ten ble gjen­tatt etter seks uker, pres­ter­te de som had­de fått be­hand­ling for søvn­pro­ble­me­ne sine like bra som den fris­ke kon­troll­grup­pen.

« Per­soner med søvn­vans­ker li­der av en fy­sio­lo­gisk til­stand som best kan be­skri­ves som en lett form for stress, som yt­rer seg som mål­bart høy­ere hjerne­ak­ti­vi­tet når de prø­ver å sov­ne», sier Al­te­na. «Den­ne over­ak­ti­vi­te­ten kan også være for­kla­rin­gen på de høye pre­sta­sjo­ne­ne vi så på vis­se om­rå­der. Den kan være en slags kom­pen­sa­sjons­me­ka­nis­me som gjør at hjer­nen kan fun­ge­re re­la­tivt bra på dag­tid, til tross for søvn­vans­ke­ne.»

Al­te­nas fors­ker­grup­pe opp­da­get også at hjerne­struk­tu­ren er for­skjel­lig hos folk med søvn­vans­ker og folk som so­ver godt. Ved hjelp av vox­el­ba­sert mor­fo­me­tri – en type magne­t­rønt­gen – kun­ne de måle og sam­men­lig­ne stør­rel­sen på uli­ke hjerne­struk­tu­rer hos 24 per­soner med kro­nis­ke søvn­for­styr­rel­ser og 13 fris­ke. Per­sone­ne med søvn­for­styr­rel­ser vis­te seg å ha mind­re grå sub­stans i tre uli­ke om­rå­der av hjer­nen. Stør­rel­sen på den or­bit­ofron­ta­le hjerne­bar­ken had­de en ty­de­lig sam­men­heng med pro­ble­mets al­vor­lig­hets­grad: Jo al­vor­li­ge­re pro­blem, desto mind­re var vo­lu­met.

Det stem­mer godt over­ens med det man vet om den or­bit­ofron­ta­le bar­kens rol­le i be­slut­nings­ta­king og pro­blem­lø­sing – to funk­sjo­ner som beg­ge blir kraf­tig ned­satt ved søvn­man­gel. Det er der­imot uklart hvor­vidt det er dis­se av­vi­kel­se­ne som for år­sa­ker søvn­løs­he­ten, el­ler om de tvert imot er en føl­ge av dem.

«For å kun­ne si noe om de nev­ra­le me­ka­nis­me­ne bak søvn­pro­ble­mer, må vi un­der­sø­ke hvil­ke faktorer som bi­drar til til­stan­den, og hvil­ke som er kon­se­kven­se­ne av den», sier Al­te­na.

Selv om det er uklart hva som for­år­sa­ker søvn­vans­ker, kan pro­ble­met alt­så be­hand­les. Kog­ni­tiv ad­ferds­te­ra­pi fun­ge­rer, og di­gi­ta­li­se­ring kun­ne ha gitt fle­re til­gang til be­hand­ling på egen PC hjem­me. Et ek­sem­pel på det­te er det svens­ke

«Per­soner med søvn­vans­ker li­der av det som best kan be­skri­ves som en let­te­re form for stress.»

nett­ste­det in­ter­net­psy­kia­tri.se. Nett­ba­sert KAT har vist seg å være ef­fek­tivt mot fle­re van­li­ge mentale li­del­ser, for ek­sem­pel de­pre­sjon, men det kan være vans­ke­lig å få pa­si­en­te­ne til å star­te og full­fø­re be­hand­lin­gen.

I forsk­nings­pro­sjek­tet Enact un­der­søk­te man mu­lig­he­ten for å for­bed­re del­ta­gel­sen ved å se på hvor­dan folk bru­ker so­sia­le medi­er.

« Bru­ken av Face­bo­ok min­ner vel­dig om hvor­dan vi vil at pa­si­en­te­ne skal in­terage­re med nett­ba­sert KAT», sier data­fors­ke­ren Shaun Law­s­on, en av de le­den­de ut­re­der­ne i pro­sjek­tet.

Law­s­on for­kla­rer at folk ge­ne­relt er mer vil­li­ge til å fri­gi per­son­lig in­for­ma­sjon i so­sia­le medi­er enn i vir­ke­lig­he­ten, og at so­sia­le medi­er og di­gi­ta­le spill bru­ker be­løn­ning og and­re in­ci­ta­men­ter for å sør­ge for at bru­ker­ne kom­mer til­ba­ke jevn­lig. «Hvis be­hand­lin­gen kun­ne in­te­gre­res i f.eks. Face­bo­ok, vil­le det kan­skje fjer­ne en del av hind­rin­ge­ne for nett­ba­sert KAT», sier han.

DY­PE­RE PRO­BLE­MER

Man­ge som har søvn­vans­ker, er også de­pri­mert, men sam­men­hen­gen er uklar. Ny forsk­ning har vek­ket ide­en om at man kan­skje kan bli men­talt syk av ikke å sove. Matt Wal­ker ved Ber­ke­ley- uni­ver­si­te­tet i Ca­li­for­nia un­der­søk­te psy­kisk fris­ke men­nes­kers hjer­ner ved hjelp av magne­t­rønt­gen mens de så på en bilde­se­rie der fø­lel­ses­lad­de bil­der ble vist vek­sel­vis med nøy­tra­le. Del­ta­ge­re som had­de holdt seg våk­ne i 36 ti­mer før eks­pe­ri­men­tet, had­de stør­re ak­ti­vi­tet i man­del­kjer­nen, en liten struk­tur i hjer­nen som be­ar­bei­der fø­lel­ser. Grup­pen som ikke had­de so­vet, had­de også re­du­sert for­bin­del­se mel­lom nev­ro­ne­ne i man­del­kjer­nen og den media­le panne­lapp­bar­ken, som be­ar­bei­der man­del­kjer­nens fø­lel­ses­mes­si­ge re­spons for å fin­ne en pas­sen­de, over­veid re­ak­sjon.

Wal­ker og hans team kom fram til at søvn kan fun­ge­re som en «til­bake­stil­ling» av den­ne kob­lin­gen før nes­te dags fø­lel­ses­mes­si­ge ut­for­din­ger. De me­ner at re­sul­ta­te­ne ty­der på en år­saks­sam­men­heng mel­lom søvn­for­styr­rel­ser og hu­mør­sving­nin­ger.

Men den­ne kon­klu­sjo­nen er høyst hy­po­te­tisk, og man­ge er ikke over­be­vist. « Det fin­nes over­ho­det in­gen be­vis på at søvn­løs­het for­år­sa­ker mentale li­del­ser», sier pro­fes­sor Jim Hor­ne, le­der for søvn­forsk­nings­sen­te­ret ved Lough­bo­rough-uni­ver­si­te­tet i Stor­bri­tan­nia. «Det kan være til­fel­le at søvn­løs­het og en­kel­te mentale li­del­ser har fel­les år­saks­fak­to­rer. Når man er de­pri­mert, på­vir­kes søv­nen. Da kan sove­tab­let­ter hjel­pe, men de kan ikke på­vir­ke den un­der­lig­gen­de år­sa­ken og hel­bre­de li­del­sen.»

Det vir­ker som om søvn­for­styr­rel­ser og år­sa­ke­ne bak fort­satt er litt av et mys­te­ri­um.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.